Psykiske lidelser og andre sykdommer

Påstanden at psykiske lidelser ikke er sykdom i medisinsk forstand er et storartet eksempel på inkonsekvent argumentasjon. Det som virkelig gjør argumentet interessant er imidlertid at det i tillegg er utilsiktet treffsikkert.

At psykiske lidelser ikke er sykdom, men utelukkende en sosial klassifisering eller et resultat av uheldige omstendigheter, er slett ingen ny påstand. Tanken er blant annet sentral i verkene til psykiateren og psykoanalytikeren Thomas Szasz hvis mest kjente bok er The Myth of Mental Illness, altså «Myten om psykisk sykdom». I dagens debatter om psykisk helse ser vi heldigvis få direkte referanser til Szasz og hans skrekkinnjagende sosialdarwinistiske overbevisning om at kun de som har tilstrekkelig god helse og nok penger til på eget initiativ å oppsøke en terapeut, fortjener behandling for psykiske lidelser. Imidlertid trenger vi ikke lete lenge for å finne nåtidige debatteksempler på avvisning av psykiske lidelser som sykdom, enten direkte eller implisitt, både fra Norge og andre land [1,2,3].

Jeg har tidligere påpekt at psykiske lidelser godt kan kalles metaforiske sykdommer [4,5]. Metaforer er mer enn bare poetiske talemåter, de er ganske enkelt en måte å klassifisere vår opplevelse av verden på. Men det er også mulig å ta en annen innfallsvinkel, slik Peter Sedgwick gjorde i klassikeren Psycho Politics fra 1982. Han poengterte at både psykisk og fysisk sykdom er unntak fra en norm eller idealtilstand som vi oppfatter som bedre enn sykdomstilstanden. Avgjørende for sykdomsstatusen til både fysiske og psykiske tilstander er med andre ord at tilstandene utgjør et brudd med delvis kulturbestemte forventninger. Årsaken kan være biologisk i større eller mindre grad, men konteksten er uansett viktig. Psycho Politics gir flere eksempler på at fysisk sykdom ikke bare er et spørsmål om biologi, som forekomsten av hakeormsinfeksjon (en type innvollsorm) i enkelte områder tidlig på 1900-tallet. Selv om dette rent teknisk dreier seg om en parasitt i kroppen var det i noen områder såpass vanlig at det ble regnet som del av en normal helsetilstand og dermed ikke sykdom. Et nåtidig eksempel som illustrerer samme poeng er debatten om såkalt «pre-diabetes». Dette er en tilstand med forhøyet blodsukker (altså en fysisk målbar tilstand) som likevel ikke er høyt nok til å kategoriseres som sykdommen diabetes. Selv om tilstanden innebærer en høyere risiko for å utvikle diabetes 2, er det uklart om «pre-diabetes» bør regnes som en sykdom og en studie har argumentert for at resultatet kan bli en massiv overbehandling med tilhørende negative følger [6].

Det er med andre ord umulig å komme utenom kulturelle normer selv når vi snakker om fysiske sykdommer. Og som Sedgwick understreket: dette gjelder like mye for fysiske som for psykiske sykdommer – kjennetegnene som avgjør om vi snakker om en sykdom er de samme. Nettopp derfor blir argumentet at psykiske lidelser ikke er sykdommer inkonsekvent, siden det bygger på en karikatur av et sykdomsbegrep der fysiske sykdommer tas for gitt, mens alt som ikke er rent organisk renskes bort. Men som eksemplene over viser er et slikt karikert sykdomsbegrep en grov forvrenging. Dersom sykdom betyr ren biologi og ingenting annet må vi åpenbart revidere hva som skal kalles fysisk sykdom (og hva som gir rett til behandling, ytelser fra det offentlige, osv.). Dersom vi tar normer med i definisjonen av sykdom så blir det inkonsekvent ikke å inkludere psykiske lidelser som sykdommer. Å ta det hele á la carte, slik Szasz gjorde og enkelte andre kritikere åpenbart fortsatt ønsker, er intet mindre enn en intellektuell kapitulasjon.

Det eneste virkelig interessante med avvisningen av psykiske lidelser som sykdom er imidlertid at kritikere som Szasz har snublet over nettopp den sosiale dimensjonen ved sykdom med en viss treffsikkerhet, men likevel bommer når de ikke ser kritisk på hele sykdomsbegrepet og tar for seg både fysisk og psykisk sykdom på samme vis. Både psykiske og fysiske lidelser kan (og bør etter min mening) kalles sykdommer, uten at vi dermed behøver å gå god for én bestemt kategorisering eller beskrivelse av de individuelle sykdommene. At noe er en sykdom er heller ikke bestemmende for hva som har forårsaket sykdommen eller hvordan den skal behandles: Stress utløst av sosiale forhold kan utløse eller forverre fysiske sykdommer, og det finnes mange eksempler på hvordan sosiale tiltak har blitt brukt i kampen mot smittsomme fysiske sykdommer.

Å framstille psykiske lidelser som noe annet enn sykdom avslører et gapende logisk hull i argumentasjonen. De som ønsker å argumentere for at sosiale normer og omstendigheter kan forårsake og definere fysisk men ikke psykisk sykdom, bør også utfordres til å tette igjen dette hullet i sitt eget resonnement.

 

Gard Jenset

 

[1] http://www.huffingtonpost.ca/roger-covin/mental-illness-terminology_b_6709518.html

[2] http://www.dagbladet.no/2015/10/08/kultur/debatt/meninger/kronikk/41392841/

[3] http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=456908&a=4

[4] http://bipolarforeningen.no/blogger/svadakontroll/et-metaforisk-bomskudd

[5] http://bipolarforeningen.no/blogger/svadakontroll/psykisk-sykdom-a-la-carte

[6] http://www.bmj.com/content/349/bmj.g4485

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.