Psykisk sykdom à la carte?

I forrige bidrag til denne bloggen tok jeg for meg et blogginnlegg skrevet for Huffington Post av Roger Covin, en canadisk psykolog. Jeg argumenterte for at Covin tok feil på to punkter i det jeg beskrev som hans avvisning av psykiske lidelser som sykdommer.

For det første argumenterte jeg for at selv om psykiske lidelser er metaforer (som Covin korrekt påpeker) så er de likevel sykdommer, siden metaforer er en måte å klassifisere verden på, og ikke kun dekorativt språk, slik blant annet lingvisten George Lakoff har vist [2]. For det andre påpekte jeg at selv om vi fortsatt mangler detaljert kunnskap om eksakte biologiske mekanismer for psykiske lidelser, så følger det ikke at slike årsaker ikke eksisterer. Mangel på bevis for biologiske årsaker er uansett ikke bevis for andre forklaringer.

Etter at blogginnlegget mitt hadde blitt publisert ble jeg kontaktet av Covin som vennlig påpekte at hovedinnlegget hans ikke fullt ut var representativt for hans syn på saken. Covin henviste meg til et kommentarinnlegg han hadde skrevet i diskusjonsfeltet under sitt eget blogginnlegg. Her utbroderer han flere poeng som ikke fikk plass i det opprinnelige innlegget (og som viser at vi er enige på en del punkter). Ett av argumentene finner jeg det imidlertid vanskelig å la stå uimotsagt. Covin skriver at noen psykiske lidelser, for eksempel schizofreni, har en biologisk årsak og dermed legitimt kan kalles «sykdom». Andre problemer bør derimot ikke kalles sykdommer siden de i mindre grad kan tilskrives biologiske årsaker.

Dette argumentet er ikke bærekraftig, siden det er umulig å trekke en klar og entydig skillelinje mellom alle de tilstandene vi typisk omtaler som fysiske på den ene siden, og de psykiske på den andre. Psykiske lidelser blir åpenbart avkrevd en urimelig mye høyere bevisbyrde dersom kun de tilstandene som er har en helt utvetydig biologisk årsak kan kalles sykdom. Det er for eksempel akseptert at psykiske faktorer som stress kan spille en rolle i å forårsake fysisk sykdom [3,4], noe som viser at bevisbyrden er ulik. Covins argument leder ubønnhørlig til den selvmotsigende konklusjonen at psykiske faktorer kan forårsake fysisk sykdom, men ikke psykisk sykdom.

Det er uklart hvordan Covins argument, som koker ned til en tilsynelatende vilkårlig à la carte tilnærming, er en forbedring i forhold til ganske enkelt å anse psykiske lidelser som metaforiske sykdommer på likefot med andre sykdomstilstander. Å kalle nedsatt psykisk helse for «sykdom» handler ganske enkelt om kategorisering i tråd med kulturelle konvensjoner. Ved å se på psykisk sykdom som kategorisering gjennom metaforisk bruk av språket gjør vi dette mer synlig. Spørsmålet er ikke om psykiske lidelser egentlig er sykdom, men hvor vi velger å trekke grensen, med de konsekvensene det har. Akkurat som medikalisering av normaliteten bør bekjempes, så bør også normalisering av alvorlige psykiske lidelser møte motbør, slik blant andre Allen Frances har argumentert [5]. I begge tilfeller risikerer vi at ressurser blir brukt feil, til skade for dem som trenger hjelpen mest. En à la carte tilnærming til hva som er sykdom risikerer å ta med seg det verste fra to verdener.

[1] http://www.huffingtonpost.ca/roger-covin/mental-illness-terminology_b_6709518.html

[2] Lakoff, George og Mark Johnson. 1980. Metaphors we live by. Chicago: University of Chicago press.

[3] Se f.eks. §2 i Perring, Christian, "Mental Illness", The Stanford Encyclopedia of Philosophy (2010 utg.), Edward N. Zalta (red.), http://plato.stanford.edu/archives/spr2010/entries/mental-illness.

[4] Se f.eks. side 152 i Tyrer, Peter. 2013. Models for Mental Disorder. 5. utg. Oxford: Wiley Blackwell.

[5] Frances, Allen. 2013. Saving normal: An insider's revolt against out-of-control psychiatric diagnosis, DSM-5, big pharma and the medicalization of ordinary life. New York: William Morrow.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.