Freud og gammen i klasserommet?

Argumentene for psykologi som obligatorisk, ordinært skolefag har én ting til felles: de mangler evidensgrunnlag for hvorfor dette er verdt prisen. Korte, tidsbegrensede seminaropplegg kan derimot være nyttige.

Psykisk helse, eller eventuelt psykologi, som obligatorisk fag i skolen kan ved første øyekast virke som en besnærende tanke.  Men selv om intensjonen er god, så må en innføring av psykisk helse som fag i skolen og lærerutdanningen bygge på vitenskapelig kunnskap, ikke en pavlovsk refleks hvor utdanningssystemet skal iverksette alt vi anser som godt uten stort mer enn magefølelsen å bygge på.

En som har argumentert for psykologi som obligatorisk fag er Anlov P. Mathiesen i et innlegg på Mental Helses blogg [1]. Mathiesen ønsker et psykologifag (han bruker det unødvendig stigmatiserende begrepet «psykotime») som skal fungere preventivt mot mobbing, depresjon, selvmord og generelt bidra til åpenhet om følelser. Faget bør i følge Mathiesen være obligatorisk i barne- og ungdomsskolen og ha et omfang på én time per uke.  Også president i Norsk Psykologforening Tor Levin Hofgaard har tatt til orde for at psykologi bør bli et obligatorisk skolefag, også han med en klar henvisning til arbeid mot mobbing og bedring av (eller forebygging av problemer med) psykisk helse [2].

Det er imidlertid to ting som mangler i disse forslagene: for det første, dersom et nytt fag skal gjøres obligatorisk, hva skal da fjernes? For det andre: finnes det dokumentasjon av den påståtte effekten som vil rettferdiggjøre kostnadene i form av etterutdanning og omlegging av utdanningsløp og utarbeidelse av læreplaner, for ikke å snakke om iverksettingen? Ikke-argumentet «dette-må-vi-gjøre-fordi-det-er-bra» kan vi avfeie siden det ikke bringer noe nytt til bords uten ytterligere dokumentasjon. Og dokumentasjon er nødvendig, for det som foreslås er ikke noen liten endring.

Mathiesen foreslår et fag med én time i uken gjennom grunnskolen. Med 38 skoleuker i et år gjennom 10 år blir det 266 timer. I timetall vil faget altså bli større enn mat og helse, og omtrent halvparten så stort som engelsk eller naturfag [3]. Det første spørsmålet som møter Mathiesen og Hofgaard er med andre ord hva de ønsker mindre av i skolen. Dernest kommer praktiske forhold som etterutdanning av lærere og omlegging av lærerutdanningen. Jeg har tidligere jobbet som lærerutdanner og vet av erfaring at dette ikke er trivielle spørsmål. Dertil kommer utarbeidelse av nasjonale og lokale lærerplaner, samt endringene som omfordelingen av timetall fører til for de andre fagene. Da har vi ennå ikke tatt alt arbeidet med selve innføringen av faget på skolene eller produksjon samt innkjøp av læremidler med i bildet. Det er neppe for mye forlangt å kreve mer dokumentasjon på at dette vil ha den ønskede effekten enn et fromt håp om at det går bra til slutt.

Mathiesen henviser til en stor studie publisert i tidsskriftet The Lancet [4], som undersøkte forebygging av selvmord. Dessverre støtter studien slett ikke Mathiesens forslag. Undersøkelsen fant at et lite, en-gangs undervisningsopplegg (fem timer over én måned) hadde god effekt som forebygging av selvmordstanker. Det er ikke noe i studien som støtter Mathiesens forslag om å gå fra fem til 266 timer. Hofgaard oppgir ingen kilder overhodet, men skriver at skolen ikke skal «drive terapi». Det er nok klokt, for studier som har undersøkt kognitiv adferdsterapi (CBT) i klasserommet som en slags bredspektret vaksinasjon mot nedsatt psykisk helse fant at de elevene som fikk behandlingen ikke opplevde bedring. Tvert i mot skåret de faktisk dårligere på en rekke indikatorer for psykisk helse [5,6]. Avhengig av hvordan det utformes må vi ta med i regnestykket at et psykologifag kan gjøre vondt verre, noe som reiser alvorlige etiske innvendinger mot å gjøre det obligatorisk.

CBT i klasserommet er kanskje ikke hva Mathiesen og Hofgaard hadde i tankene, men merk at målet med forskningen nevnt over var nettopp forebygging av nedsatt psykisk helse. Det er vanskelig å tolke Mathiesen og Hofgaard annerledes enn at de ønsker et helseforebyggende fag. Men la oss anta at de har uttrykt seg uvørent eller upresist, og at de egentlig ønsker et mer tradisjonelt skolefag. Er jeg da urettferdig som krever bevis for verdien og nytten av psykologi, men ikke eksisterende grunnskolefag? Dette er imidlertid et dårlig argument. Mathiesen og Hofgaard nevner slett ikke de allmenndannende kvalitetene ved psykologi som fag. Dette er oppsiktsvekkende, siden allmenndanningsperspektivet er en viktig del av formålet med psykologifaget på videregående, hvor psykologi kan velges som programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram [7]. Om vi sammenligner med engelsk i grunnskolen, så ser vi at formålet både er praktiske ferdigheter og dannelse [8]. At det er praktisk å lære engelsk burde vi kunne enes om. Det er dessuten ansett som del av en dannelse å ha kjennskap til ikke bare språket, men også engelskspråklig kultur og litteratur. Det siste er et normativt formål som ikke trenger evidens (i likhet med dannelsesbegrunnelsen av psykologi som fag på videregående). Vi har altså både evidens for praktisk nytte og normative formål med et skolefag som engelsk. Mathiesen og Hofgaards argumentasjon hviler på redskapsaspektet ved et psykologifag i grunnskolen, men de har tilsynelatende ikke relevant forskning å vise til og dannelsesaspektet er tilsynelatende ikke vektlagt.

Vi må også vurdere om dannelsesaspektet i seg selv er tilstrekkelig begrunnelse for de omleggingene som kreves. Kanskje er det å lære om psykologifagets historie og en innføring i normalpsykologi svært dannende? Det er utvilsomt dannende å lære litt om psykologi, spørsmålet er hva som skal læres når og til hvilken pris. Det foreslåtte psykologifaget framstår som uklart formulert og meget svakt begrunnet. Det er også en pris forbundet med nye obligatoriske fag. Er for eksempel avskaffelse av mat og helse, hvor elevene blant annet kan samarbeide om å lage mat til seg selv og andre [9], en akseptabel pris for at teoretisk innføring i relasjonskompetanse skal inn på timeplanen? Dersom målet virkelig er forebygging av nedsatt psykisk helse, så kan vi lære av studiene som har undersøkt dette konkret. Det korte, selvmordsforebyggende programmet nevnt over er én mulighet [4]. Et annet alternativ finner vi i en gresk studie som konkluderte med at et kort (to-timers) foredrag kunne redusere stigma mot nedsatt psykisk helse [10], noe som igjen kan bidra til å senke terskelen for å oppsøke hjelp. Dette taler snarere for en styrking av programmene som inngår i Psykisk Helse i Skolen [11] enn et nytt, obligatorisk psykologifag.

Psykologiundervisning i grunnskolen er svakt begrunnet, og risikoen for negative konsekvenser gjør obligatorisk deltakelse etisk problematisk. Korte, målrettede undervisningsopplegg har derimot støtte i forskning på forebygging av nedsatt psykisk helse, og virker dessuten mer gjennomførbart, noe som burde være gode nyheter.

 

Gard Jenset

[1] http://www.mentalhelse.no/psykobloggen/anlov-p.-mathiesen/psykotime-paa-skolens-ukeplan

[2] http://www.dagensmedisin.no/blogg/tor-levin-hofgaard/smarte-milliarder/

[3] http://www.udir.no/Regelverk/Finn-regelverk-for-opplaring/Finn-regelverk-etter-tema/Innhold-i-opplaringen/Udir-1-2014-Kunnskapsloftet-fag--og-timefordeling-og-tilbudsstruktur/Udir-1-2014-Vedlegg-1/2-Grunnskolen/#GS-tabell-1

[4] http://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736%2814%2961213-7/fulltext

[5] http://www.thementalelf.net/mental-health-conditions/depression/new-bmj-rct-finds-that-preventing-depression-in-adolescents-with-classroom-based-cbt-may-do-more-harm-than-good/

[6] http://www.thementalelf.net/mental-health-conditions/depression/the-dark-side-of-universal-prevention-limited-effectiveness-and-harmful-effects-of-classroom-based-cbt-in-preventing-adolescent-depression/

[7] http://www.udir.no/kl06/PSY1-01/Hele/Formaal/

[8] http://www.udir.no/kl06/ENG1-03/Hele/Formaal/

[9] http://www.udir.no/kl06/MHE1-01/Hele/Formaal/

[10] http://www.thementalelf.net/populations-and-settings/child-and-adolescent/fighting-mental-illness-stigma-in-the-classroom/

[11] http://www.psykiskhelseiskolen.no/

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.