Et metaforisk bomskudd

Å hevde at psykiske lidelser «bare» er metaforer bygger på en logisk kortslutning.

I et blogginnlegg publisert av den kanadiske utgaven av Huffington Post argumenterer Roger Covin, en kanadisk psykolog, for at psykiske lidelser bare er lidelser i metaforisk, eller overført, betydning [1]. Han avviser ikke psykisk smerte og symptomer, men benekter at det har noe med sykdom å gjøre. Covin avslutter blogginnlegget med å stille begrepet psykisk sykdom ovenfor den lett tilslørte anklagen «Er det bare en metafor?», et retorisk spørsmål som inneholder nøyaktig ett ord for mye til å kunne bli tatt helt på alvor. Det er nemlig ikke noe «bare» over metaforer.

Metaforer er helt sentrale i all vår kommunikasjon, og den amerikanske lingvisten George Lakoff har i flere bøker vist hvordan metaforer er en del av grunnmuren i språket. Det er i det hele tatt vanskelig å unngå metaforer dersom en idé eller tanke skal overføres fra en person til en annen via språk. Dette avsnittet inneholder flere metaforer, og dersom jeg for eksempel hevder at Covin angriper tanken om at psykiske lidelser er sykdommer, så benytter jeg et eksempel på metaforen «argumentasjon er krig».  Metaforer er også nyttige når vi skal sette navn på konkrete gjenstander. Jeg har en mus koblet til datamaskinene jeg skriver dette innlegget på, en metafor så innarbeidet at det er overflødig å skrive «datamus». Metaforer er med andre ord over alt, vi bruker dem daglig og de trives like godt i selskap med håndfaste gjenstander og fenomener som med abstrakte begrep.

Covin forsøker å innskrenke «metafor» til kun å bety noe slikt som «poetisk talemåte», en begrepsbruk som er altfor snever og som slår bena under under påstanden hans om at han vil undersøke hva vi egentlig mener når vi bruker språket til å uttrykke at noen er psykisk syke. Argumentasjonen hans fortsetter: dersom psykiske lidelser er sykdommer må de sitte i hjernen, og siden vi (ennå) ikke vet nøyaktig hvor i hjernen slike psykiske sykdommer sitter, så kan de ikke være sykdommer.

Dette nokså gjennomsiktige, for ikke å si desperate, forsøket på å argumentere bort psykiske lidelser faller raskt på sin egen hjelpeløshet. Det første premisset, at et eventuelt biologisk fundament for psykisk sykdom må sitte i hjernen, tar han for gitt uten noen nærmere begrunnelse. Dette er imidlertid ikke den eneste muligheten. Covin unnlater å nevne at en biologisk basis kan ligge i en genetisk betinget sårbarhet for stress, en vanlig forståelsesmodell for blant annet bipolare lidelser [2]. Basert på et premiss han ikke begrunner skikkelig trekker Covin (karakteristisk nok etter dette innlegget å dømme) deretter en ugyldig konklusjon: siden vi ikke kjenner en presis biologisk årsak til psykiske symptomer, så må årsaken nødvendigvis være rent sosial og ligge i barndommen. Dette klassiske eksempelet på et argument fra uvitenhet gjør ikke stabiliteten i Covins argumentasjonstekniske korthus bedre.

Covin later til å forsøke seg på en radikal avvisning av psykiske lidelser som sykdom: budskapet hans er ikke at psykisk helsevern i for stor grad har gravd seg ned i et biologisk sykdomsparadigme; nei, det underliggende budskapet er snarere at det ikke finnes noe sykdomsparadigme å være nedgravd i, siden dette ifølge Covin ikke er sykdom. Covin inviterer leseren til å akseptere en falsk motsetning hvor psykiske lidelser utelukkende skal forstås som moralske og sosiale fenomener (han nevner blant annet følgene av mobbing i barndommen), en motsetning som er helt overflødig i en sårbarhetsmodell.

Kjernen i Covins nokså slurvete argumentasjon, at psykisk sykdom er en metaforisk utvidelse av sykdomsbegrepet, burde være helt ukontroversielt, også for de som anser psykiske lidelser som sykdom (et argument som i bokform forsvares elegant av Neil Pickering i The Metaphor of Mental Illness). Våre veier skilles imidlertid når Covin bruker ordet «bare»: metaforer er grunnleggende byggesteiner i språklig kommunikasjon. De kan henvise til både abstrakte og konkrete fenomener eller gjenstander. Aller viktigst: gode metaforer høyner presisjonsnivået og bedrer forståelsen gjennom å konsist uttrykke det mest sentrale i budskapet. Dermed er det ikke bare berettiget, men faktisk både korrekt og nyttig å omtale psykiske lidelser som sykdom. Når Covin forsøker å avvise psykiske lidelser som sykdom gjennom sin lett gjennomskuelige avsmak for metaforer, så bommer han på målet. Rent metaforisk, altså.

[1] http://www.huffingtonpost.ca/roger-covin/mental-illness-terminology_b_6709518.html

[2] Kap. 2 i Bipolare Lidelser, Haver, Ødegaard og Fasmer (red.), Fagbokforlaget 2012.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.