Kunnskap og fordom

For å komme til nytte i bekjempelsen av fordommer mot psykiske lidelser må informasjon settes i en tilpasset sammenheng som gir mening for ulike mottakergrupper.

Kommunikasjon er mer enn ord, og uten kontekst har meningen ofte dårlige vilkår: hvem sier hva, hvor, når og til hvem? P. G. Wodehouse, den mesterlige opphavsmannen til historiene om Bertie Wooster og hans tjenende ånd Jeeves, viser i et ekstremt eksempel hvordan konteksten kan fylle opp en ellers tom meningstank når han lar en samtale mellom Bertie Wooster og en bekjent starte med gjentatte runders utveksling av den meningsgjerrige og smått arkaiske hilsningsfrasen «what ho» mellom de to. Men også når mer meningsrike ord marsjeres ut i rett rekkefølge er det nærmest uunngåelig at konteksten setter sine spor i budskapet på veien til mottakeren.

Nettopp derfor er det så vanskelig å informere bort fordommer mot psykiske lidelser. At faktaopplysninger fortrenger kunnskapsløse fordommer nærmest lovmessig og fysisk er en besnærende intuitiv tanke. Det er følgelig neppe overraskende at den dukker opp fra tid til annen, senest i en kronikk om depresjon i Bergens Tidende [1], men tørre fakta om psykiske helseproblemer må smøres med kontekstuell kunnskap om mottakeren dersom målet er å endre holdninger. I kronikken skriver Ingrid Selnes Arholm at det som skal til for å endre negative holdninger til redusert psykisk helse er mer informasjon om at depresjon (og formodentlig andre psykiske lidelser) er sykdommer i hodet, skapt av en hjerne i kjemisk ubalanse.

Kronikkens fokus på hjerner som er ute av balanse (ord som for øvrig neppe bør opptre sammen dersom reduksjon av fordommer er målet) er utvilsomt velment, men i siste instans dømt til å mislykkes. Framstillingen av psykiske lidelser som en primært organisk, kjemisk ubalanse er en overforenkling med svært begrenset pedagogisk verdi. Begrensningen ligger ikke først og fremst i graden av korrekthet (årsakene til psykiske lidelser er dunkle, men det virker klart at både gener og sosiale forhold spiller en rolle), men i den sparsomme konteksten kronikkformen gir rom for. Budskapet om psykiske lidelser som hjernesykdommer kan nemlig gi svært forskjellige effekter hos ulike grupper.

For å ta de positive resultatene først: overfor helsepersonell kan en betoning av en biologisk betraktningsmåte både være naturlig og dessuten redusere fordommer [2], formodentlig fordi en dominerende helsefaglig tankegang er at organiske funksjonsnedsettelser lettere lar seg behandle enn funksjonelle (deriblant psykologiske) [2]. Betoningen av det biologiske kan med andre ord være nyttig i kommunikasjonen med helsepersonell (forutsatt at det psyko-sosiale perspektivet ikke forsvinner fullstendig). Når vi derimot hever blikket over denne gruppen er bildet et annet: selv om biologiske forklaringsmodeller for redusert psykisk helse i befolkningens øyne frikjenner pasientene for moralsk svakhet og skyld i egen sykdomstilstand, så bringer de organiske hjernesykdom-forklaringene med seg en fordomsfull forestilling hos allmennheten om psykisk syke som farlige mennesker med dårlige utsikter til bedring [2,3,4]. Selv ikke den mest ukuelige optimist kan anse utskiftingen av gamle fordommer med nye som en vellykket operasjon i kampen mot stigma.

Opplysningsarbeid om psykiske lidelser må i større grad tilpasse budskapet til ulike grupper av mottakere samt konteksten budskapet tolkes i. Redusert psykisk helse er et komplisert landskap å ferdes i, noe som opplysningsarbeidet må gjenspeile gjennom kart som stemmer overens med terrenget. Samtidig må budskapet som kartets fakta skal formidle settes inn i en kontekst tilpasset mottakeren. Å monomant gjenta kun én av de mange dimensjonene ved noe så komplekst som redusert psykisk helse, uten tanke for mottakerens kontekst, er ikke bare slett forskningsformidling, det er en øvelse i mangelfull kommunikasjon som i verste fall reproduserer fordommer.

Gard Jenset

[1] http://www.bt.no/meninger/debatt/Folk-forstar-ikke-psykiske-lidelser-3201917.html

[2] http://anp.sagepub.com/content/47/7/611.short?rss=1&ssource=mfr

[3] http://www.theepochtimes.com/n3/794652-brains-genes-and-chemical-imbalances-how-explanations-of-mental-illness-affect-stigma/

[4] http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23831861

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.