Freda’ morra blues?

Aftenposten melder at fredag skiller seg ut som ukedagen hvor flest tar sitt eget liv, men fokuset på en statisisk tilfeldighet drar oppmerksomheten bort fra et viktigere budskap.

Det finnes som kjent løgn, forbannet løgn og statistikk. Om opphavet til sitatet strides de som interesserer seg for slikt; godt sagt er det uansett. Det var dessuten det første jeg tenkte på da jeg leste Aftenpostens artikkel hvor det hevdes at fredag skiller seg ut som en ukedag med mange selvmord [1]. Omgangen som Aftenpostens artikkel pleier med tallene er imidlertid av en slik art at jeg (etter at rødmen hadde lagt seg) umiddelbart kom i hu et annet sitat, denne gangen med sikrere opphavsmann i form av den amerikanske statistikeren John Tukey: kombinasjonen av data og et inderlig ønske om et svar er ingen garanti for at et svar kan framskaffes [2].

Aftenpostens artikkel gjentar flere ganger at fredag skiller seg ut og at antallet som tar livet sitt akkurat denne ukedagen er høyt, men er dette god vitenskapsjournalistikk? Materialet Aftenposten baserer sine konklusjoner på er hentet fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjensten, som har oppsummert innrapporterte såkalte «uønskede hendelser» over en periode på halvannet år [3]. Mens Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten nøyer seg med en nokså nøktern oppsummering, slår Aftenposten fast at fredag «skiller seg ut». På dette punktet må jeg heve røsten og ta dissens.

Dersom vi ser på fordelingen av antallet selvmord per ukedag er det klart at fredag har det høyeste absolutte antallet. Dersom vi ser nærmere etter oppdager vi også raskt at forskjellen dagene i mellom er svært liten. Fordelingen av innrapporterte selvmord er som følger: mandag (27), tirsdag (37), onsdag (27), torsdag (30), fredag (39), lørdag (15), søndag (30). Fredag har riktignok det høyeste antallet, men det er altså kun 2 selvmord flere enn tirsdag. Og her kommer Tukey inn i bildet: selv om Aftenposten inderlig ønsker å gjøre en sak ut av at fredager i det rapporterte tidsrommet totalt har to selvmord flere enn tirsdag, så betyr ikke det at det er legitimt å gjøre det.

Det spørsmålet som Aftenposten enten ikke hadde tid til eller interesse av å stille seg er om det er noe poeng overhodet å tolke såpass små forskjeller. Flere av personene Aftenposten har intervjuet påpeker at tallene er små og vanskelige å tolke, mens avisen halsstarrig gjentar påstanden om at fredag skiller seg ut. Det gjør fredagen imidlertid ikke. Faktisk er variasjonen i tallene for selvmord per ukedag fullstendig forenlige med en statisisk tilfeldig fordeling [4]. Sagt på en annen måte: forskjellene mellom ukedagene trenger ingen videre forklaring (og kan heller ikke støtte en forklaring) utover tilfeldig variasjon.

Man kan naturligvis hevde at Aftenpostens ukedagsbaserte voodoo-statistikk ikke gjør særlig skade. Kanskje kan den til og med føre noe godt med seg, dersom den fører til handling som kan redusere antallet selvmord. Det er imidlertid minst tre problemer med denne i utgangspunktet vakre tanken. For det første kan vrøvlet om fredagen som en spesiell dag dra vekk fokuset fra en annen del av datamaterialet, nemlig at det (for å sitere den befriende nøkterne oppsummeringen fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjensten) «synes å være en opphopning på kveldstid mellom klokken 21 og 00» [3]. Det går fram av Aftenpostens artikkel at dette muligens kan henge sammen med vaktskifter i helsevesenet. Dersom oppmerksomheten dras mot feil del av dataene kan viktige (og ikke minst reelle) sammenhenger bli oversett i forsøket på å forklare statistisk støy.

For det andre: Det pragmatiske argumentet om at all oppmerksomhet om saken er av det gode er dessuten etisk problematisk. De fleste av oss ville finne det uetisk om fastlegen bevisst forsøkte å føre oss bak lyset for å oppnå en gunstig placeboeffekt når vi møtte opp til legetimen. Å bruke tallmateriale som egentlig ikke representerer annet enn tilfeldig variasjon til å argumentere for en sak havner i samme kategori.

Den siste grunnen til at Aftenpostens skamløse omgang med tallene bør påpekes er at tabloidjournalistikken fordreier det virkelige statistiske budskapet. Det er neppe noen som har skrevet så klokt om statistikk og helse som den amerikanske biologen og forskningsformidleren Stephen Jay Gould. I essayet «The Median isn’t the message» («medianen er ikke budskapet»), skrevet etter at Gould selv fikk kreft i relativt ung alder [5], illustrerte han hvor villedende det kan være å fokusere på ett enkelt tall for å oppsummere en helserisiko. Det er besnærende enkelt å feste seg ved ett enkelt tall (et gjennomsnitt, en median, det høyeste eller laveste antallet, osv.), men det egentlige statistiske budskapet ligger i variasjonen mellom tallene. I Aftenpostens artikkel drukner følgende enkle, men hjerteskjærende og tragiske, poeng: omtrent like mange mennesker ender opp med å ta livet sitt hver eneste ukedag. Vi behøver ikke nærmere undersøkelser av hvorfor det er to flere selvmord på en fredag enn en tirsdag. Vi behøver tiltak som kan forhindre at mellom 15 og 39 mennesker tar livet sitt på en gitt ukedag. Fredagen er ikke budskapet.

Gard Jenset

 

[1] http://www.aftenposten.no/incoming/Flest-selvmord-i-psykiatrien-pa-fredager---og-rundt-vaktskifte-7784869.html

[2] http://en.wikiquote.org/wiki/John_Tukey

[3] http://www.kunnskapssenteret.no/nyheter/nye-tall-om-selvmord-og-forsok

[4] Nærmere bestemt en negativ binomial fordeling (utregningene ble gjort med statistikkpakken R).

[5] http://cancerguide.org/median_not_msg.html

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.