På Mestringskurs med Bipolarforeningen

På onsdag og torsdag i forrige uke, var jeg og Sofie på Mestringskurs med Bipolarforeningen. Det var meget nyttig for oss. 

Jeg kunne det meste om sykdommen fra før, men jeg tror Sofie fikk stort utbytte av å få vite noe mer konkret enn det jeg klarer å formidle.Kunnskap fjerner frykt

Begge noterte flittig under kurset. Planen er å sammenligne notatene og lage et slags sammendrag. Dette kurset ser jeg på som springbrettet til å fortelle resten av min familie om sykdommen, og hvordan jeg og Sofie, opplever den. Jeg har ikke hatt den samtalen der før med foreldrene mine. Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men av en eller annen grunn har jeg faktisk lettere for å fortelle mine innerste hemmeligheter til vilt fremmede, enn jeg har til foreldrene mine. Jeg har tenkt på å ta denne samtalen i flere år. Jeg tror jeg har fryktet reaksjonene og at de skal bli enda mer bekymret for meg enn de allerede er. Det er jo egentlig bare tull. Jeg har jo blitt klokere med årene, og har kommet fram til at kunnskap fjerner frykt. Foreldrene mine har vært veldig usikre, og har visst lite om hvordan jeg har det. De har kun sett min oppførsel, men vet lite om hvorfor jeg oppfører meg på måten jeg gjør. Jeg tror nå at til mer jeg forteller dem, til tryggere blir de.

"

Sofie har også vært usikker. Jeg har ønsket å fortelle henne alt, men har vært vanskelig for meg å formidle dette på en god og forståelig måte. Derfor var kurset i forrige uke gull verdt. Jeg tror hun er mindre usikker nå

"

Kursinnhold

Kurset var meget bra planlagt og gjennomført. Den første dagen ble det holdt et foredrag med ren fakta om bipolar lidelse. Jeg kunne, som sagt, det meste fra før, men fikk jo noen åpenbaringer likevel. Foredragsholderen var et fyrverkeri av en psykiater med stor fagkunnskap og formidlingsemne. Vi fikk også anledning til å dele følelser og erfaringer i gruppesamtaler etter lunsj. Som alltid, er det veldig godt å være sammen med sine «egne». De som i mer eller mindre grad har gått gjennom det samme som en selv. Ikke minst, det var utrolig nyttig å høre hvordan noen pårørende opplever det å leve sammen med bipolare.

Video fra Bipolarforeningens Youtube-kanal. Check it out!

«Kriseplan»

Andre dag gikk vi gjennom ulike mestringsstrategier og hvordan og hvorfor det er lurt å lage seg en «kriseplan» som kan hjelpe oss når jeg blir syk igjen, da trusselbildet går opp til defcon 3. Det er rett og slett en punktvis og konkret liste, omtrent som en flykapteins rutine før avgang. Jeg håper at flykapteinene ikke gjør det samme, men planen vår skal få hedersplassen øverst på kjøleskapsdøra.

(Når det gjelder en slik plan, har vi nå et team med profesjonelle rundt oss, som hjelper oss med dette. Det er noe som tar lang tid. Vi må bare smøre oss med tålmodighet, men allerede nå har vi lært mye av dem.)

Mestringsstrategier

Mestringsstrategier er forskjellige tiltak man kan gjøre for å unngå sykdomsutbrudd, enten det er hypomani/mani eller depresjon. Vi fikk mange gode tips på kurset. Blant annet at man kan registrere sinnstemningen hver dag, enten i en app eller på et skjema, og på den måten prøve å finne ut om det er et mønster i hvordan/når sykdommen bryter ut. Da kan man lettere sette i gang tiltak for å unngå de verste episodene. Hva gjorde jeg i dagene før episoden kom? Hva følte jeg? Hvilken stemning var jeg i? Hadde jeg slurvet med medisinene? Og så videre. En god ide er at familien også fører en slik statistikk. Den blir aldri lik din, men da får man også et bilde av hva de ser. Sammenligningen hver måned kan føre til mye latter.

En mestringsstrategi jeg bruker er jo å blogge. Skriving er som terapi for meg. Å få følelser og tanker ned på «papiret», er noe jeg bare har godt av. Hvis jeg i tillegg kan hjelpe bare én person, er det helt fantastisk. En annen som blogger om sin sykdom er Nina Emilie Ørbech. Hun er også medlem av Bipolarforeningen, og har sammen med dem laget en liten snutt om sine erfaringer:

Video fra Bipolarforeningens Youtube-kanal. Check it out!

Sjekk gjerne ut bloggen hennes Tankekjør.

Erfaringsforedrag

 

"

Det sterkeste for meg var å høre på erfaringsforedragene som kom etter lunsj. Det var to personer som fortalte om sitt liv. Det ble veldig sterkt for meg på grunn av at mye av det de sa, traff meg midt i planeten. Det var omtrent som at de satte ord på de følelsene jeg ikke klarer å sette ord på. Veldig gripende og nyttig å ta med seg videre. De ga meg også håp. Det er fantastisk å se hvordan de nå har kommet over det verste, og føler at de fungerer godt.

"

De har kommet så langt blant annet på grunn av ulike mestringsstrategier, kriseplaner, terapi, medisiner og andre tiltak, men mest av alt på grunn av egen stå-på-vilje. Beundringsverdig. Da får jeg også troen på meg selv.

Etter lunsj ble det tid til gruppesamtaler nok engang, før det ble oppsummert og avsluttet. Jeg var lysere til sinns enn da kurset startet. Det viktigste jeg tok med meg fra kurset var håp. Jeg fikk en følelse av håp på grunn av at jeg nå har lært om mange verktøy som kan hjelpe meg i hverdagen, men mest av alt på grunn av erfaringsforedragene. Siden jeg er forholdsvis, særdeles, ufattelig og katastrofefremkallende redd for å tale foran folk, så holder jeg mine erfaringsforedrag skriftlig på denne bloggen. Håper mine lesere også kan sitte igjen med håp.

Bli med!

Hvis du er bipolar, og hvis du er pårørende til en bipolar, vær så snill og delta på et slik kurs. Det kan virke litt skremmende (møter jeg bare rallende gærninger? Tør jeg å utlevere meg selv? Og så videre.), men med en gang kurset starter, det vil si etter at standard teknologisvikt og/eller brukersvikt ved foredrag er unnagjort ;), forsvinner alt av slike følelser. Jeg tror nok at du/dere vil komme styrket ut av det.

Følg med på Bipolarforeningen sine nettsider for hvor og når slike kurs holdes.

Bipolarforeningen trenger flere medlemmer. Jo flere, jo bedre. Da kan de utvide virksomheten, slik at de, blant annet, kan holde flere kurs på flere steder i landet. Bipolarforeningen trenger også flere frivillige. De ønsker å være tilstede i ethvert fylke, der for trenger de folk til å være deres representanter der. Jeg sier «deres», men jeg mener egentlig «våre», for jeg er jo selvfølgelig medlem.

Det koster kun 250 kroner i året. Meld dere inn!

 

Du kan lese mer av Morten Flydahl sine tekster på bloggen hans her eller via Facebooksida her

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.