Jeg er ikke bipolar!

Vi alle er forskjellige og ulike individer.

For min del ble jeg i 2014 konstatert et "bipolar medlem" mye leit og trist i min forhistorie og når jeg skriver dette tenker jeg på at nettopp de fleste vil tenke på hver sin måte at jeg har også hatt det tøft, vel ingen opplevelser kan sammenlignes i den grad at man vet akkurat hvordan andre har det. Jeg føler for å si til andre er jeg forstår at det har hvert tøft en å svare med jeg skjønner hvordan du har hatt det.

Vel ingen vet nøyaktig hvordan andre har det inni seg, uansett hvor mye man tror. I en periode i min verden har jeg mest sannsynlig hatt bipolar siden jeg var tenåring da vil jeg si at det ble en i siste liten redning at jeg fikk den hjelpen som trengtes. Hos fastlegen min, satt jeg forskrekka, utmattet, nedfor, trist,deprimert og gråtkvalt uten at jeg ikke hadde noen grunn til det eller viste hvorfor. Han visste ikke hvordan jeg hadde det inni meg, selv om han som lege sikkert etter min formening trodde og synsa.

Jeg følte meg hjelpeløs ute av kontroll og som om det var to knyttnever som stramma rundt sjela mi. Etter lang tid flere ganger hos lege + resept på zoloft. Ble det endelig orden med min situasjon, hvertfall bedre. Behandler tok seg tid til meg og fant fort ut hva jeg har gått gjennom. Nemlig bipolar. Ikke en positiv beskjed men ihvertfall et svar og fikk et bedre legemiddel tilegnet til det. Det kjentes ut som om det åpnet seg to store luft rør som strømmet inn i hodet mitt. Da sank jeg sammen i sofaen i en stor glede og fikk en letthetsfølelse som var utrolig behagelig. Først da merket jeg hvor anspent jeg har hvert i denne kroppen, spesielt nakken og oppover. Alle plassene ble der de skulle inni meg og ikke i veien lenger.  Jeg har fortsatt noen perioder hvor ting er tungt uten å vite hvorfor. I det hele har alt blitt positivt forandret uansett, siden alle de forferdelige dagene som ikke var liv laga ble til noen få vanskelige glimt i steden

Nå kan jeg fortelle om hvordan alt hos meg kan være, men det er greit,det går over! Fra tidligere levde jeg ikke,jeg var helt død og det syntes jeg at jeg var. 
Nå kan dagene være veldig veldig bra, mens noen kan være slik at jeg får vondt i sjela av å våkne og burde stå opp, men det hjelper etterhvert å stå opp hvis man trosser det vonde, står jeg ikke opp, blir alt mye verre og tyngre. Fra dag en ble man født og det er vondt Så fra dag 1 var det vondt. Man må tåle å kjenne blodsmaken og ennå litt til for å komme videre, så løsner "floken" underveis. Når min kropp stresser går det ikke så bra. Av og til kan jeg være glad og trist på samme tid. Eller så kan dagen starte bra og midt på dagen helt utkjørt og sliten, ingen makt eller gnist innvendig. Blir ting komplisert på jobb kan det oppstå svart hvitt korn som på tv akkurat som en slags skurring som er der, en annen gang var det mye press på jobb ang papirer m.m, da følte jeg det var som om det var karuseller inni hodet. Dvs jeg må unngå av og til å prøve å gjøre noe jeg vet jeg kan, men ikke akkurat da.
Samme hvem man er, har du influensa ER du ikke influensa, du HAR influensa, jeg ER ikke bipolar, jeg HAR det og gjør det jeg kan for å ha det best mulig å se det positive i den sammenheng.

Meld deg på til nyhetsbrev her.

Se alle aktiviteter her.

20
18.00-20.00 20. november 2019

Porsgrunn Frivillighetssentral, Meierigården, Storgata 115, 3921 Porsgrunn

20
18.00-20.00 20. november 2019

Bydel Frogner, Drammensveien 60, Oslo

25
18.00-20.00 25. november 2019

Villa Utsikten, Storgt. 9, Lillehammer

26
18.00-20.00 26. november 2019

Batteriet, Fredensborgveien 24 A, 2. etg.

27
18.00-20.00 27. november 2019
27
18.00-20.00 27. november 2019

Oppmøte Frivillighetssentralen i Sandefjord, Stockflethsgate 8

27
18.30 27. november - 20.30 28. november 2019

Schultz gate 8

28
19.00-21.00 28. november 2019

Batteriet, Kong Oscars gt. 62

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPrivacy

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.