Du har ressurser!

Da jeg fikk diagnosen, trodde jeg at bare jeg fikk riktig medisinering, ville jeg bli frisk igjen. Så enkelt er det ikke.

Man må finne ut hva som gjelder for en selv, sier Marthe Løkken, leder i Bipolarforeningen Norge, til bladet Psykisk helse.

– Det viktigste å få fram er at man kan ha et godt liv med bipolar lidelse, sier Marthe Løkken. Hun er leder for Bipolarforeningen Norge, og jobber til daglig med å koordinere og innarbeide brukererfaringer i psykisk helse-arbeid og rusomsorg i Lillehammer kommune.

– Da jeg fikk diagnosen, trodde jeg at bare jeg fikk riktig medisinering, ville jeg bli frisk igjen. Så enkelt er det ikke. Det er hardt arbeid. Man må gå gjennom en erkjennelsesprosess og forholde seg til sykdommen, og man må finne ut hva som gjelder for en selv. For min del kan jeg ikke jobbe skift eller om natten, da kan jeg bli manisk, sier Løkken.

Vil påvirke arbeidsgivere
For noen år siden fikk Marthe Løkken sparken fra en jobb da det ble kjent at hun hadde bipolar lidelse. Hun fikk den imidlertid tilbake etter en runde med fagforeningen, og sjefen trakk seg i stedet. Marthe Løkken valgte å ikke fortsette å jobbe der, selv om hun fikk tilbudet tilbake.

– Vi jobber med å få arbeidsgivere til å se potensialet hos den enkelte, sier Løkken.

Det gjør lederen der Marthe Løkken jobber nå, forteller hun.

– I april i år ble jeg innlagt med blindtarmbetennelse. Narkosen gjorde at jeg fikk psykose, og jeg gikk inn i et slags vakuum. Siden jeg hadde en avtale med helsepersonellet om hva som skulle gjøres, følte jeg meg likevel trygg, og tre uker senere var jeg tilbake på jobb, sier Løkken.

Som leder i Bipolarforeningen treffer Marthe Løkken mange som forteller om stigmatisering og utestenging, forteller hun.

– Kan det være at arbeidsgivere og andre er redde?

– Ja, og det kan være man ikke tør å snakke om sykdommen fordi man mangler språk for den.

Hun håper det etter hvert blir like enkelt å si på jobben at man har bipolar lidelse som at man har astma.

– Det gjelder å se på seg selv som et helt menneske, ikke en diagnose, og ta utgangspunkt i de ressursene man har, eller finne tilbake til dem.

Ingens feil
Marthe Løkkens beste råd til andre er å involvere personer rundt seg tidligst mulig.

– Pårørende må også være modige nok til å snakke om lidelsen, sier hun.

– Mange ganger opplever pårørende det som vanskelig fordi det er så nært, og det er sterke følelser knyttet til bipolar lidelse. Noen opplever skyld og skam, fordi den kan være genetisk betinget. Men det er ingens feil, det er bare en sykdom.

– Hva om man blir aggressiv under en periode?

– Aggresjon er ingen nødvendig del av bipolar lidelse, jeg tror det er litt hypet opp i media, selv om det kan det være en utfordring for noen. Hvis pårørende blir engstelige, er det greit å ringe helsepersonell med en gang. Og særlig er det fint om har en avtale klar, for eksempel at man skal først si til den det gjelder hva man gjør, så ringer man behandleren, og så kommer behandleren eller sykehuset med tiltak. Man kan ha en avtale om å ringe direkte til behandler når det trengs.

Ekstra sårbart
Marthe Løkken leder også mestringskurs i regi av Bipolarforeningen. Kurset er både for dem det gjelder og for pårørende.

– Mange av punktene i mestringskurset gjelder alle, men man er ekstra sårbar hvis man har bipolar lidelse. Vi snakker litt om medisin og bivirkninger, men mest om samarbeid og brobygging mellom bruker, pårørende og helsepersonell. Vi tar opp mestringsstrategier som kan dreie seg om søvn, venner og samtaler, forteller Løkken.

– Er det vanskelig for enkelte å akseptere diagnosen?

– For noen er det en lettelse, for andre er det svært vanskelig. Kanskje særlig hvis man får diagnosen i voksen alder, er det noen som sliter med å akseptere den. Noen tør ikke gå tilbake til jobb eller si fra om tilrettelegging på jobben. En del blir uføretrygdet.

Nøytral til elektrosjokk
Mange med bipolar lidelse må bestemme seg for om de vil behandles med elektrosjokk, eller elektrokonvulsiv behandling (ECT). Elektrokonvulsiv behandling brukes mot dype depresjoner. ECT er omstridt fordi man kan få hukommelsessvikt etterpå. Bipolarforeningen har ikke noe standpunkt for eller imot, forteller Marthe Løkken.

– Det er vanskelig å si hva som vil fungere for andre, man må gjøre et valg selv. Om man tar et reelt valg er jo usikkert, siden man er i en desperat situasjon.

Marthe Løkkens råd:
– Lag en plan og avtal hva pårørende og helsepersonell skal gjøre, i en periode hvor du har det bra og er rolig i hodet. Bruk tid på å finne din løsning, og husk at du er mer enn en diagnose.

Tekst Cathrine Th Paulsen

Se alle aktiviteter her.

21
18.00-20.00 21. november 2018

Batteriet, Jordbruksveien 46, 8008 Bodø

26
18.00-20.00 26. november 2018

Lie bydelshus, Cappelens gt. 8, 3717 Skien

26
18.00-20.00 26. november 2018

Sted: Villa Utsikten, Storgt. 9, Lillehammer

26
19.00-21.00 26. november 2018

Batteriet Vest, Kong Oscars gate 62, 5017 Bergen

27
18.00-20.00 27. november 2018

Batteriet, Fredensborgveien 24 A, 2. etg.

28
18.30-20.30 28. november 2018

Batteriet, Schultz gate 8

29
19.00-21.00 29. november 2018

Batteriet i Bergen, Kong Oscars gt. 62

5
18.00-20.00 5. desember 2018

Frivilligsentralen i Sandefjord, Stockfleths gate 8

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.