En ganske vanlig dame

Det er mørkt, det er lyst, dagene er lange, de er korte, de er tomme og de er fulle.

Jeg står opp, jeg drikker kaffe, sender ungene på skolen, det sugeri magen, det dundrer i brystet.
Hunden ser opp på meg, og vi går ut en tur, det er sol, det lukter godt, grantrærne er stygge, de er vakre. Jeg ønsker meg regn.......
Jeg setter meg i en stol, det mørke kommer kastende på, det er mektig, det er voldsomt, det er farlig. Jeg ser meg i speilet, jeg er alvorlig " Nå skal du dø" sier noen der inne. Jeg tar tenkepausen jeg har øvet på og stiller motspørsmål, "Hvorfor det, egentlig......?"
jeg ser en film, den er morsom, jeg ler,ler og ler, tårene triller, en karusell spinner i magen, noe galloperer i brystet. Jeg er lykkelig og må hoppe litt.
Men så må jeg sette me. Jeg tenker på noe som skjedde i går. Jeg blir irritert, sint og trampet på. Jeg har bomber i kroppen. Jeg skjelver, jeg griper telefonen, men ombestemmer meg. Jeg vandrer frem og tilbake, har masse å gjøre, men vet ikke hvor jeg skal begynne.
Jeg tenker at den som hadde hatt et par sobril hadde vært et lykkelig menneskene, men det godet tok slutt for fem år siden.
Skal jeg fortelle det en hemmelighet?
Utenpå er jeg en ganske alminnelig dame.
Kiran.

Kalender info

Bipolarforeningen følger helsemyndighetens råd om smitteforebygging i forbindelse med Korona-utbruddet. Som følge av dette er flere av våre fysiske aktiviteter avlyst inntil videre. Følg med på facebook-siden vår for oppdatert informasjon om arrangementer.

Vi gleder oss til vi kan ønske dere velkommen til aktiviteter og møteplasser som vanlig igjen! 

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPrivacy

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.