Elsa - den skurkete heltinnen

Barnefilmen «Frost» (Frozen) handler om en jente som mister kontrollen gang på gang - og om en søster som elsker og støtter henne uansett.

 I dag vil jeg fortelle deg litt om denne filmen, og knytte den til bipolaritet. Innlegget inneholder «spoilere», så om du ikke har sett filmen, og ikke vil vite handlingen, bør du slutte å lese nå. Har du bipolar lidelse, eller kjenner du noen med bipolar lidelse, anbefaler jeg deg å se filmen. «Hvorfor anbefale en Disney-film i forbindelse med bipolaritet?», tenker du gjerne? Det finnes jo så mange seriøse og innsiktsfulle dramaer og dokumentarer der ute. Prisvinnende, kritikerroste filmer om bipolar lidelse. Hvorfor skrive om Disney-prinsesser, og ikke om slike filmer? Hva er linken mellom barneunderholdning og bipolaritet? Disney-prinsesser er jo så overfladiske. Eller?

Mye kan sies om Disney-prinsesser, og den debatten skal jeg ikke begi meg ut på. Det jeg vil si er at de fleste Disney-prinsessene har en ting til felles; de er tvers igjennom gode og snille heltinner. Jeg har sett mange Disney-filmer i min tid, og jeg kan ikke huske å ha sett en Disney-prinsesse som skader snille mennesker. Ingen som skaper lynsjestemning blant undersåttene, sender et snømonster etter de som vil henne vel og nesten dreper et familiemedlem. Ikke før jeg så Elsa. For Elsa gjør akkurat disse tingene. Når hun føler noe sterkt, våkner voldsomme magiske krefter i henne. Krefter hun ikke kan kontrollere.

Allerede som barn kan Elsa skape vinter rundt seg, og skyte istapper ut fra hendene. Hun kan få ting til å fryse til is bare ved å ta på dem. En dag tryller den lille prinsessen slottets storsal om til et vinterland. Der leker hun og lillesøsteren, prinsesse Anna, frydefullt i snøen. Plutselig skjer det et uhell. Elsa mister kontroll over magien, og treffer Anna med en isstråle. Anna overlever, men foreldrene blir redde, og skjermer søstrene fra hverandre og omverdenen. Ingen må få vite om Elsas krefter. Hun isoleres og oppdras til å undertrykke dem. Beherske seg. Ta seg sammen. De to søstrene blir fremmede for hverandre. Anna husker ikke lenger hva som skjedde, og er uvitende om kreftene til søsteren. Hun skjønner ikke hvorfor foreldrene holder dem atskilt.

Foreldrene dør og Elsa krones til dronning. På kroningsdagen dekker hun hendene med hansker for å dempe magien. Samtidig møter søsteren, Anna, en sjarmerende prins, og opplever «kjærlighet ved første blikk». Utpå kvelden, på slottsballet, ber Anna Elsa om å få gifte seg med prinsen. Elsa nekter: «Du kan ikke gifte deg med en du nettopp har møtt». Anna blir sint. Hun griper etter Elsas hånd. Hansken dras av. «Hvorfor stenger du meg ute?!», roper Anna. Elsa blir opprørt. Følelsene tar overhånd. Hun mister kontrollen og skyter skarpe istapper ut fra den nakne hånden. Ballsalen islegges. Gjestene gisper. Elsa løper ut. «Hold dere unna meg», roper hun, mens alt fryser til is rundt henne. Fjorden fryser til og en bitende vinter rammer landet.

Elsa rømmer til fjells. Endelig er hun fri. Hun må ikke skjule kreftene lenger. Hun lager et slott av is, og isolerer seg. Når hun er alene er hun trygg. Når hun er alene kan hun ikke skade noen.

Vinteren Elsa skapte blir imidlertid værende – selv etter hun er borte. Vinteren er bitende kald, og folket lider under den. De er redde og rasende! De mener Elsa er farlig, og vil ta henne. Anna drar etter Elsa for å redde henne. Sammen med noen venner finner hun isslottet. Anna sier hun er glad i Elsa, og ber henne fjerne vinteren fra landet. «Sammen skal vi klare brasene. Alt kommer til å ordne seg», sier Anna, men Elsa stoler ikke på seg selv. Hun tror ikke hun vil klare å styre kreftene. «Jeg kan ikke!» roper hun, og sender en isstråle som treffer Anna i hjertet. Elsa blir fortvilet over hva hun har gjort. Hun mister kontrollen, og skaper et snømonster som jager Anna og vennene utfor et stup. De klarer seg, men virkningen fra isstrålen fryser sakte men sikkert Annas hjerte til is. Bare en handling utført av ekte kjærlighet kan redde henne fra å dø.

I en annen Disney-film ville Anna blitt reddet av et kyss fra en mann. Det funker ikke her. Prince Charming har blitt Prins Dritsekk, og kort oppsummert er det Elsa som redder Anna. Eller rettere sagt Anna som redder Elsa. Det er ikke Elsa som gjør en kjærlighetshandling for Anna, men Anna som gjør en kjærlighetshandling for Elsa. Det er Anna som ofrer seg. Det er Anna som kaster seg foran et sverd for å redde Elsa. Slik brytes magien og Anna overlever. De to søstrene finner sammen igjen, Elsa fjerner vinteren og tilgis av undersåttene. Hun lærer seg å kontrollere kreftene, og bruke dem som en ressurs.

Frost og bipolar lidelse

Så tilbake til utgangspunktet; hvorfor gjengir jeg dette eventyret? Hvorfor kobler jeg det til bipolaritet? Jeg tenker at Elsa og et menneske med bipolar lidelse har mye til felles. Både Elsa og den bipolare rammes av noe de ikke har bedt om. Både Elsa og den bipolare mister kontrollen og sårer de rundt seg. Både Elsa og den bipolare er sårbare og gjør feil. Både Elsa og den bipolare gjør ting de ikke mener å gjøre, og kan fremstå som ondskapsfulle, selv om de ikke er det. Og uten et støttende nettverk, risikerer den bipolare - som Elsa - å bli hatet og forfulgt av folk som blir redde og sinte som følge av handlingene deres. Mennesker som ikke forstår at det er lidelsen/kreftene, og ikke personen selv, som skaper den skremmende atferden.

(Beklager til de som ikke liker uttrykket «den bipolare». Å skrive «mennesket med bipolar lidelse» er så tungvint).

Elsas pårørende har stor innvirkning på livet hennes, på samme måte som de bipolares pårørende ofte påvirker deres liv. Måten kongen og dronningen isolerer Elsa, og lærer henne å skamme seg over kreftene, ligner måten noen pårørende (i beste mening) skjermer et bipolart familiemedlem. Kreftene/lidelsen må skjules. Den bipolare må beskyttes. Den bipolare må ta seg sammen og undertrykke følelsene sine.

Noen bipolare er heldige. De har pårørende som Anna. Pårørende som elsker dem uforbeholdent – selv om de har såret og skadet dem stygt. Pårørende som Anna er gull verd. Det er Anna som hjelper Elsa til å ta styringen over kreftene sine, og til å våge å «face» dem som hater henne. Det er Anna som bygger Elsa opp, i stedet for å rive henne ned.

Elsa har mye godt i seg, men både hun selv, foreldrene og de rasende undersåttene overser de positive sidene hennes; fordi de fokuserer på det negative. Anna gjør det motsatte. Hun fremhever de positive sidene ved Elsa, og overbeviser henne om at hun har godhet i seg. Selv da Elsa nesten dreper henne, nekter hun å gi opp. Hun beskytter søsteren til det siste.

Bipolare rammer ikke sine pårørende med isstråler. De skaper heller ikke snømonstre som jager dem utfor stup. Mange bipolare rammer i stedet sine pårørende med verbal eller fysisk slagkraft. Hvordan de pårørende møter situasjonen, kan da bli avgjørende for den bipolare.

Makter de pårørende å støtte uforbeholdent, slik Anna gjorde med Elsa? Møter de den bipolare med redsel og sinne, slik undersåttene gjorde med Elsa? Eller stenger de (i beste mening) den bipolare inne og får h*n til å skamme seg, slik kongen og dronningen gjorde med Elsa? Hva pårørende skal måtte tåle og ikke tåle, er en annen debatt, men oddsen for bedring hos den bipolare vil sannsynligvis øke parallelt med støtten og tilgivelsen h*n møter hos sine pårørende. Like ens vil oddsen til forverring sannsynligvis øke jo mer skyld og skam de pårørende pålegger den bipolare for handlinger h*n ikke har kontroll over. Jo mer fokuset på de negative sidene overstiger fokuset på de positive sidene til den bipolare, desto større er sjansen for sykdom enn friskhet.

Jeg vil avslutte med et lite «fun fact», som forklarer tittelen på dette innlegget. Da filmteamet begynte arbeidet med «Frost», var Elsa tiltenkt rollen som skurk. Filmteamet ombestemte seg imidlertid da de fikk høre denne sangen (se video under), og omskapte i stedet Elsa til en sårbar, uperfekt heltinne. Et utdrag fra sangen lyder slik:

«The wind is howling like this swirling storm inside.

Couldn't keep it in, heaven knows I've tried

Don't let them in, don't let them see

Be the good girl you always have to be

Conceal, don't feel, don't let them know

Well, now they know»

 

Sangen viste at Elsa ikke var ond, men undertrykket. Den skapte forståelse og brøt ned fordommer. Dette omskapte Disney-filmen fra en tradisjonell, endimensjonal historie, til en beretning om en flerdimensjonal heltinne. En historie der bildet er mer komplisert enn ren ondskap og ren godhet.

I dag er både Elsa og Anna heltinner hos barna, og småjentene går ironisk nok rundt med bilder av en som nesten myrdet søsteren sin på alt fra hårpynt til gensere til skolesekker. De leker med dukker av en nesten-morder. De kler seg ut som en nesten-morder på karneval. Er ikke det tilgivelse, så vet ikke jeg. Utfordringen er å overføre film-tilgivelsen til virkelighetens verden. Utfordringen er å tilgi den bipolare.

Hilsen Fil(m)osofen

 

Video:

Idina Menzel – Let it go https://www.youtube.com/watch?v=L0MK7qz13bU

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.