Diagnoser eller ikke?

Skal vi gå helt bort fra diagnoser, eller må vi innse at noen også kan bli syke i hjernen? 

Jeg syns dette er veldig spennende- men også fryktelig vanskelig:

skal vi gå fullstendig bort fra psykiatriske diagnoser og kalle folks psykiske plager variasjoner innenfor det "normale", eller må vi innse at man også kan lide av en sykdom i følelseslivet som ikke bare er betinget av miljø og psykososiale faktorer?

Jeg har selv en bipolar lidelse. Jeg sier alltid at jeg har den,  jeg er den ikke. Ikke noe menneske er bare en diagnose, ingen! Selv er jeg så heldig å stort sett være frisk, men av og til kan jeg oppleve et mørke som er så stummende og dypt at jeg fullstendig slutter å fungere. I en alder av 47 år, med noen innleggelser bak meg så har jeg jobbet mye med meg selv. Både i samarbeid med psykologer, psykiatere og ikke minst, kloke og fine mennesker uten noen formell utdanning, gode venner og familie.

Når depresjonen kommer og sender meg ned i en kjeller uten trapp opp igjen, er det ikke bare å snakke meg tilbake til livet. Hvis jeg ikke hadde fått medisiner for å ta av for det verste, så er jeg usikker på om jeg hadde overlevd. Jeg vet det ikke, men tror faktisk ikke det. Jeg går på forebyggende medisiner. Det gjør jeg ikke med glede, men alternativet er for meg verre. Når jeg seponerer medisinene, går det en stund og så blir jeg veldig syk igjen. Mulig jeg kan klare meg uten, og jeg var at vekta går ned når jeg slutter, men jeg har begynt å tenke slik: det finnes faktisk noe som heter en psykisk lidelse og jeg må ta medisiner for det, som andre må ta insulin for sin diabetes.

Dette er min tankegang, men jeg syns det er veldig viktig at hvert enkelt menneske selv skal få velge hva som er best for dem selv. Noen klarer seg fint uten medikamenter, noen av oss trenger/velger å ta det. Det blir et personlig valg. Allikevel tror jeg det er viktig å ha et nyansert syn på dette, det trenger ikke være slik at enten så har vi ingen diagnoser, eller så skal alt ha en merkelapp.

Jeg tror det er mange feildiagnostiseringer innen psykiatrien, men det er også mennesker med reelle lidelser som opplever å ha en hverdag som er mye mer levelig takket være medisiner. Dette bør både fagfolk og andre medisinmotstandere ha respekt for! Midt oppi det, må man hellet ikke glemme at det ikke er nok å ta ei pille, terapi er viktig for de aller fleste! I hvertfall til man lærer seg selv og sykdommen så godt å kjenne at man blir sin egen beste behandler.

Se alle aktiviteter her.

10
19.30-21.00 10. desember 2018

Midjord Bydelshus, Storhaug Stavanger

11
18.00-20.00 11. desember 2018

Batteriet, Fredensborgveien 24 A, 2. etg.

12
14.00-16.00 12. desember 2018

Hausmanns gate 19, 0182 Oslo

12
18.00-20.00 12. desember 2018

Batteriet, Jordbruksveien 46, 8008 Bodø

12
18.30-19.30 12. desember 2018

Sted: Batteriet, Schultz gate 8

19
18.30-20.30 19. desember 2018

Batteriet, Schultz gate 8

14
19.30-21.00 14. januar 2019

Midjord Bydelshus, Storhaug Stavanger

30
18.30-20.30 30. januar 2019

Batteriet, Schultz gate 8

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.