Diagnose

Noen mener at psykiatriske diagnoser har en stigmatiserende effekt, at diagnosen i seg selv stempler den diagnostiserte og setter ham i «bås».

 Man er dermed, skulle jeg tro, imot psykiatriske diagnoser.

Som et eksempel på dette synet på diagnoser vil jeg sitere fra kommentarfeltet til en kronikk i en avis:

«Disse diagnosene forteller jo nettopp at det er noe galt med dem det gjelder. Og det er det ikke. De er bare litt annerledes, litt spesielle, litt eksentriske, eller har en utmerket, forståelig og helt legitim grunn til å reagere og oppføre seg på en bestemt måte i visse situasjoner. Forskjellige er vi alle …» 

Men hvis det ikke er noe «galt» i å være annerledes, hvorfor skulle det da være galt å «anerkjenne» annerledesheten ved å gi den et begrep som kan gjøre det enklere for den som er annerledes, å være annerledes? Og hva vil det i denne sammenheng egentlig si å være annerledes? Er det ingenting galt i å være annerledes når ens annerledeshet går utover ens funksjonsevne og/eller livskvalitet? Er det helt greit å være «litt eksentrisk» når denne eksentrisiteten river vedkommende med seg over i en psykose? Er det ålreit å være «litt spesiell» når den litt spesielle ikke kommer seg ut døren? Er det ingenting galt i å motta negativt ladet subtil kommunikasjon fra læreren, via setninger på tavlen, for den «litt spesielle» som prøver å utdanne seg? Er det greit å være «bare litt annerledes» for de rundt fem hundre sønner, døtre, fedre og mødre som dreper seg selv hvert år? Er det sånn å forstå at det er diagnosen bipolar, eller begrepet bipolar, selve ordet, som er problemet til den bipolare, og ikke symptomene? Er det ordet «schizofren» som gjør tilværelsen vanskelig for den schizofrene? Nei, hvis det er noe som skaper stigma, så er det nok heller de som ikke forstår begrepene og det de innebærer, enn begrepene.

Begrepene, altså diagnosene, er nødvendige redskaper så lenge de symptomene som utgjør dem hindrer de som har dem, i å fungere i henhold til den normalen som diagnosene defineres ut ifra.

Det er ikke uvanlig for folk med psykiatriske diagnoser å påpeke at de ikke er diagnosen sin. Selvfølgelig er man ikke det. En som er forkjølet er ikke forkjølet, han er ikke sin forkjølelse. Jeg har hørt og lest mange ganger at folk med bipolar lidelse ikke er bipolare. Man foretrekker gjerne å si «jeg har en bipolar lidelse» fremfor «jeg er bipolar». Selv er jeg bipolar. Hadde jeg hatt kreft derimot, så hadde jeg ikke vært kreft. «Jeg er kreft». Nei, det høres ikke riktig ut og ikke er det det heller. «Jeg er bipolar» handler ikke om å være ens diagnose, eller overidentifisere seg med den, det handler om helt grunnleggende norsk grammatikk.

Har man vært bipolar i ti-femten år uten å være klar over det, så har man nødvendigvis heller ikke hatt særlig utpreget forståelse for bipolaritetens sammenhenger og mønstre. Man har ikke sett helheten fordi oversikten har manglet. Man tror man går rett fram og i riktig retning helt til man oppdager at man bare har beveget seg i en stor sirkel, igjen, fra det ene svarte hullet til det neste. Det kan sammenliknes med å prøve å finne veien ut av en jungel uten kart, uten kompass, og uten våpen til å forsvare seg mot dyrene som holder til der. Så kan man, når man blir diagnostisert, se på diagnosen som en stigmatiserende «merkelapp», eller man kan se på den som et kart og et kompass. Noe av det første man finner når man så tar i bruk dette kartet, er våpenlageret. Man får medisin, et våpen som gjør at man stiller sterkere neste gang et vilt dyr hopper ut av buskene.

Så, for de som fremdeles ikke har skjønt konseptet «diagnose»: En diagnose er et samlebegrep for spesifikke symptomer på samme måte som «vær» er et samlebegrep for symptomene på «vær», som er regn, sludd, snø, storm osv. Som et samlebegrep for spesifikke symptomer medfører en diagnose, nesten som en værmelding, en rekke praktiske fordeler, så som til en viss grad å kunne forutse hva slags vær som er på vei, og dermed også å kunne gjøre enkelte forberedelser, og ikke minst; at man får riktige medisiner. Som virker. 

Grunnen til at de da virker er at de er riktige, og grunnen til at de er riktige er, hold deg fast, at man har en diagnose.

Se alle aktiviteter her.

21
18.00-20.00 21. mai 2019

Veksthuset, Tamberskjelvesgt. 1, 5523 Haugesund

23
19.00-21.00 23. mai 2019

Batteriet i Bergen, Kong Oscars gt. 62

27
18.00-20.00 27. mai 2019

Villa Utsikten, Storgt. 9, Lillehammer

27
19.00-21.00 27. mai 2019

Batteriet, Kong Oscars gate 62, 5017 Bergen

28
18.00-20.00 28. mai 2019

Batteriet, Fredensborgveien 24 A, 2. etg.

29
19.30-20.30 29. mai 2019

Batteriet, Schultz gate 8

4
18.00-20.00 4. juni 2019

Batteriet, Tordenskjolds gt. 67, 4614 Kristiansand

5
18.00-20.00 5. juni 2019

Frivilligsentralen i Sandefjord, Stockfleths gate 8

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.