Alle som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidet en individuell plan dersom personen selv ønsker det. 

Kommunen har etter helse- og omsorgstjenesteloven et ansvar for å se til at individuell plan blir utarbeidet. Alle som har behov for langvarige og koordinerte tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og psykisk helsevernloven har rett til å få utarbeidet en individuell plan.  Individuell plan er brukerens plan. Det innebærer at tjenestemottakerens mål og ønsker skal være utgangspunktet for prosessen. Denne har rett til, og skal oppfordres til, å delta aktivt i å beskrive behov for tjenester, ønsker og mål som er viktig for vedkommende selv – i dag og i fremtiden. Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator er hjemlet i helselovgivningen og trer i kraft fra 1. januar 2012. Rett til individuell plan følger for øvrig også av NAV-loven fra 2006, lov om sosiale tjenester i NAV fra 2009 og barnevernloven. Nærmere informasjon under menypunktet Lovgrunnlag.   Kilde: Helsedirektoratet

Nedlastninger:

Tipshefte: Gjør det så enkelt som mulig (Helsedirektoratet)

Rapport om individuell plan: Jeg har en plan! (Helsedirektoratet)

Trenger du hjelp til å finne frem i jungelen av paragrafer? Jungelhåndboka er skrevet av Tove Eikrem (FFO)

 Alle aktuelle lover og rettigheter innenfor velferdsretten revideres hvert år. Jungelhåndboka 2014 er delt inn i flere kapitler:

•    arbeidsliv
•    trygdeytelser
•    helse- og omsorgstjenesten
•    tilgjengelighet og diskriminering
•    skole og utdanning
•    barneverntjenesten
•    boligspørsmål
•    offentlig saksbehandling

Kilde: FFO - Jungelhåndboka 

Lover

Pasientrettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven. Loven gir regler om forholdet mellom pasient og helsetjeneste/helsepersonell og setter fokus på pasienten og pasientens behov.

Loven må imidlertid sees i sammenheng med andre lover som berører helsetjenesten som  Helsepersonelloven, Spesialisthelsetjenesteloven, Kommunehelsetjeneseloven og Psykisk helsevernloven samt flere andre lover og forskrifter.

Kilde: Helse og omsorgsdepartementet

Som pasient kan du ha krav på å få dekket billigste reisemåte med rutegående transportmiddel tur/retur til nærmeste offentlig godkjente behandlingssted, forutsatt at avstanden til behandlingsstedet er minst 3 km.

Du må ordne reisen og legge ut for kostnadene. Du kan få refundert dine reiseutgifter i etterkant ved å sende inn kravet til Helseforetakenes senter for pasientreiser:  www.pasientreiser.no

Foreldelsesfristen for å sende inn reiseregning er seks måneder. Det vil si at krav om dekning av reiseutgifter må settes fram innen seks (6) måneder etter at reisen er foretatt. Du må ha henvisning eller innkalling fra behandler, og behandlingen kurset må skje i regi eller i samarbeid med helseforetakene. 

De fleste må betale utgiftene til tannbehandling selv, men det finnes noen unntak. Be tannlegen om en vurdering av dine rettigheter.

En kan få dekket utgifter til behandling av karies (tannråte) dersom munntørrhet (hyposalivasjon) som følge av medisin­bruk har medvirket til dette. Som hovedregel må det dokumenteres at munntørrheten har vart i minimum et år. Dette vil normalt bety at det dokumenteres ved en spyttprøve.

Det er tannlegen som skal vurdere om en har krav på å få dekket hele eller deler av tannbehandlingen. Hvis tannlegen mener at du er omfattet av reglene som gir rett til stønad skal tannlegen sende regning til HELFO

Rundt 600 mennesker tar sitt eget liv i Norge hvert år, betydelig flere enn antall trafikkdrepte. En oversikt antyder at personer med bipolar lidelse har 20 til 30 ganger større risiko for å ta sitt eget liv. 

I tillegg er det mange flere som gjør forsøk på selvmord eller har tanker om dette. De fleste mennesker har tilknytning til andre, både familiært og gjennom skole eller jobb. Selvmordsproblematikk er derfor noe mange av oss blir berørte av, både i privatliv og i arbeidsliv.  En oversikt antyder at personer med bipolar lidelse har 20 til 30 ganger større risiko for å ta sitt eget liv – men forskere er langt fra enige i tallene.

Er du eller andre i akutt fare ring nødtelefonen 113!

Dersom du opplever et problem som du raskt trenger hjelp med, ring 116 117 (legevaktsentralen). Be om å få snakke med en psykiatrisk legevakt. Det er lettere for legevaktsentralen å hjelpe hvis man er tydelig på sine behov.

Det finnes flere gode hjelpetelefoner du kan benytte deg av:

Kirkens SOS: Krisetelefon 22 40 00 40 (døgnåpen)

Mental helse: Hjelpetelefon 116 123 (døgnåpen)

Nasjonalt senter for selvmordsforskning

www.leve.no