Pårørende

Hvem som har status som pårørende og nærmeste pårørende i forhold til helsetjenesten er regulert i pasientrettighetsloven.

Som hovedregel definerer pasienten selv – så langt hun eller han er i stand til det – hvem som er pårørende og nærmeste pårørende. Det er nærmeste pårørende som har rettigheter og oppgaver etter helselovgivningen, og som helsepersonellet har rettslige plikter overfor. Pasienten står fritt til å endre valget av nærmeste pårørende. Dersom pasienten er ute av stand til å oppgi nærmeste pårørende, oppnevnes i utgangspunktet den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten som nærmeste pårørende. Det foretas en konkret vurdering i det enkelte tilfellet, hvor helsepersonellet ser hvem pasienten sannsynligvis ville ønsket, og hvem som fremstår som mest aktuell. Utover dette skal det tas utgangpunkt i følgende rekkefølge:

  • Ektefelle
  • Registrert partner
  • Personer som lever i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med pasienten
  • Myndige barn, foreldre eller andre med foreldreansvaret, myndige søsken, besteforeldre.
  • Andre familiemedlemmer som står pasienten nær
  • Verge eller hjelpeverge.

Kilde: HelseNorge

  

Hva kan Bipolarforeningen tilby?

Vi har ulike tilbud til pårørende, ta gjerne kontakt. 

Vi tilbyr: 

Mestringskurs

Pårørende/likepersonsamtaler

Temakvelder

 

Kan familie og venner hjelpe?

Bipolar lidelse påvirker ikke bare den som bærer lidelsen, men den berører familie, venner og arbeidskolleger. 

Den som er pårørende opplever ulike belastninger og utfordringer og kan trenge ulike former for støtte, hjelp og veiledning i rollen som pårørende.

Hvis du har et familiemedlem eller en venn med bipolar lidelse er det nyttig å skaffe så mye informasjon om bipolar lidelse som mulig. Det er lurt å få oversikt over tidlige tegn på at en ny stemningssvigning er i anmarsj. Det er også å anbefale å snakke sammen i friske faser om hvordan man skal forholde seg når symptomer oppstår.

Vær støttende i forhold til behandlingsopplegget, slik at du oppfordrer den du er pårørende for å følge behandlingen, møte opp til legeavtaler og unngå alkohol og rusmidler. Hvis den du har pårørende til har det dårlig eller har plagsomme bivirkninger, bør du oppfordre til å få en time for ny vurdering, men ikke til å stoppe medikasjon uten at det er avtalt med lege.

Hvis din kjære i en sykdomsfase avviser deg og ser på din bekymring som utidig innblanding, må du huske på at dette ikke handler om en avvisning av deg som person, men at slik adferd er den del av sykdomsbildet.

Lær deg signalene på selvmordsfare og ta alle trusler om selvmord svært alvorlig. Bring inn andre hjelpere til å vurdere dette, familiemedlemmer, og lege. I en akutt situasjon kan legevakt benyttes.

Diskuter i friske perioder: Hos den med tendens til maniske episoder bør forholdsregler diskuteres i friske faser. Dette for å legge planer om hva som skal gjøres i forkant av mulige nye maniske faser slik at problemer kan unngås. Det kan dreie seg om avtale om tilbakeholdelse av kredittkort eller bilnøkler. Videre avtale om når det skal søkes innleggelse i sykehus.

Del på ansvaret: La flere dele på ansvaret for å følge opp. Dette vil minske stresset på den enkelte og forhindre at pårørende ”brenner ut”. Når du ser bedring etter manisk eller depressiv fase, bør vedkommende få lov til å vende tilbake til dagliglivet i sitt eget tempo.

Forventninger: Unngå forventninger om at vedkommende skal klare ”alt for mye” eller ”alt for lite”. Gjør ting sammen med vedkommende, ikke for ham/henne. Personen skal behandles normalt i friske faser, men vær hele tiden oppmerksom på symptomer. Ved tilbakefall kan det være du som oppdager symptomene før personen selv. I så fall bør du fortelle det til og foreslå oppfølging hos lege.

Frisk eller syk? Det er viktig at både du og vedkommende lærer å skille mellom en god dag og hypomani – og mellom en dårlig dag og depresjon. Personer med bipolar lidelse har gode og dårlige dager akkurat som andre. Etter hvert som man er oppmerksom på dette og får erfaring, vil man kunne skille mellom disse fenomenene. Bruk den erfaring og støtte som finnes i pasient- og brukerorganisasjoner og i diverse støttegrupper. 

 

 

Pårørende en ressurs

Som pårørende har du gjerne inngående kjennskap til og kunnskap om personen som trenger hjelp, og er en del av personens nærmiljø. 

Undersøkelser viser at involvering av pårørende kan:

  • Redusere faren for tilbakefall 
  • Føre til færre symptomer
  • Bedre deres sosiale fungering
  • Gi økt opplevelse av mestring og tilfredshet både hos den og den du er pårørende for

Men pårørendes mulighet til å være ressurspersoner for den som er syk varierer, og det er viktig at du som pårørende ivaretar egne behov. Pårørende vil inneha ulike roller både i forhold til den som er syk og i forhold til helsevesenet.De har ofte inngående kjennskap til den syke. Mange har omfattende omsorgsoppgaver, og de er en del av personens nærmiljø. Noen opptrer som personens representant, og mange pårørende har, som følge av vedvarende belastninger, selv behov for støtte.

Pårørende som kunnskapskilde

Som pårørende sitter du gjerne med kunnskap som kan være viktig både i utredning, behandling og rehabilitering av den som er syk. Du kjenner personens bakgrunn, og hvordan personen er når han eller hun ikke er syk, og har erfaring med hvordan ulike tiltak virker. Pårørendes kunnskap er derfor ikke bare viktig for behandlingen, men kan også gi grunnlag for et godt samarbeid med helsepersonell. Helsepersonell har kompetanse på lidelsene generelt, mens pårørende har kompetanse på hvordan lidelsen arter seg hos den som er syk.

Pårørende som omsorgsgiver

Som pårørende er du ofte en av personens nærmeste og viktigste omsorgspersoner. Noen ganger opptrer pårørende også som behandlers medhjelper f. eks. ved at de bistår i å følge opp anbefalt behandling. Pårørende representerer også stabilitet uavhengig av utvikling og skifte av helsepersonell. Pårørende har ingen juridisk plikt til å ta omsorg for sine nærpersoner over 18 år. Det er en frivillig rolle, som forutsetter at pårørende får tilstrekkelig informasjon om personens helsetilstand og nødvendig støtte, avlastning, veiledning og rådgivning i forhold til oppgavene som skal utføres.

Å være representant:

Det kan være situasjoner hvor den som er i en mani eller depresjon ikke er i stand til å ivareta sine egne interesser. I slike tilfeller kan pårørende inneha rollen som personens representant, og opptre på vegne av personen.

Rollen som representant kan følge av at:

  • Foreldre representerer sine mindreårige barn
  • Pårørende er oppnevnt som verge eller hjelpeverge
  • Nærmeste pårørende representerer fordi vedkommende ikke har samtykkekompetanse, forholdene tilsier det eller at vedkommende ikke kan ivareta sine interesser
  • Det foreligger skriftlig fullmakt fra personen som ønsker at pårørende skal representere

Som representant har du rett til informasjon, rett til å uttale deg om helsehjelp, rett til å påklage vedtak og rett til å medvirke ved gjennomføring av helsehjelp.

Kilder

Helse Norge:   Å være pårørende

Helsedirektoratets brosjyre: Pårørende - en ressurs

 

Pårørendes rettigheter

For at pårørende skal kunne gjøre bruk av sine rettigheter og utføre sine oppgaver, er de avhengig av tilstrekkelig informasjon. 

Pårørende har rettigheter i henhold til pasientrettighetsloven. Lov om pasient- og brukerrettigheter (Pasient- og brukerrettighetsloven). Det er spesielt kapitlene 3. og 4. som handler om pårørendes rettigheter. Disse kapitlene tar spesielt for seg at:

  • Pårørende skal sikres nødvendig informasjon, og
  • Pårørende skal sammen med personen ha innflytelse over utformingen av hjelpetilbudet til den de er pårørende for.
  • Pårørende skal betraktes som en ressurs.
  • Pårørendes egne behov skal vies oppmerksomhet. Det rettes særlig oppmerksomhet mot barn som pårørende.

Som hovedregel er opplysninger om en personens sykdomsforhold og andre personlige opplysninger underlagt taushetsplikt. Det kreves samtykke for å kunne gi informasjon om vedkommendes helsetilstand. I de tilfellene der det ikke foreligger samtykke er det allikevel mange unntak fra taushetsplikten som gir helsepersonell adgang til å videreformidle opplysninger til nærmeste pårørende. I noen tilfeller har helsepersonell også plikt til å videreformidle opplysninger til pårørende, se avsnitt nedenfor om helsepersonells taushetsplikt versus pårørendes rett til informasjon. 

Denne brosjyren fra Helsedirektoratet gir informasjon om rettighetene som pårørende til pasient med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer.

Pårørende er en viktig ressurs i behandlingen av personer med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer. Jo sykere pasienten er, desto viktigere at pårørende involveres og desto sterkere rettigheter har pårørende. Pårørende og pasient vil i de fleste tilfeller ha sammenfallende interesser. I noen situasjoner ønsker imidlertid pasienten ikke at pårørende skal involveres. Reglene om pårørendes rettigheter skal ivareta hensynet både til pasienten og til pårørende. 

Brosjyren gir en oversikt over pårørende og nærmeste pårørendes rettigheter etter helselovgivningen, og gjelder i både spesialisthelsetjenesten og helse- og omsorgstjenesten. Både rettighetene for pårørende til barn og unge og for pårørende til voksne omtales.

 

Andre lenker og nettsteder til informasjon for pårørende

HelseNorge - Taushetsplikt

HelseNorge - Å være pårørende

LPP - Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse

PIO - Senteret - Ressurssenter for pårørende innen psykisk helse

 

 

Se alle aktiviteter her.

19.00-21.00 24. april 2018
11.00-13.00 26. april 2018

Skiringssalvn. 26, Sandefjord

19.00-21.00 26. april 2018

Batteriet i Bergen, Kong Oscars gt. 62

19.00-20.30 26. april 2018

Førdehuset, møterom B i kjelleren, Angedalsvegen 5, 6800 Førde

18.00-20.00 2. mai 2018

Frivilligsentralen i Sandefjord, Stockfleths gate 8

18.00-20.00 2. mai 2018

Batteriet, Fredensborgveien 24 A, 2. etg.

18.30-20.30 2. mai 2018

Schultz gate 8

18.30-20.30 9. mai 2018

Batteriet, Schultz gate 8

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.