Diagnoser

I Norge operer man med to hovedkategorier av bipolare diagnoser: Bipolar type 1 og type 2. Disse diagnosene faller inn under det som heter stemningslidelser eller såkalte affektive lidelser.

Bipolar 1

Bipolar lidelse type I er beskrevet allerede i oldtiden og forekommer hos ca. 1 % av befolkningen.

Tilstanden debuterer vanligvis i ungdomsårene med periodevise atferdsforstyrrelser og endret stemningsleie.

Hos minst halvparten utløses første episode av en ytre belastende hendelse. De fleste får flere episoder i løpet av livet. Den gjennomsnittlige tiden fra første til andre episode er omkring 3–5 år. Senere kan tiden mellom episodene være kortere hvis tilstanden forblir ubehandlet.

Ved bipolar type 1 opplever du perioder med episoder, som kan være manisk, depressivt eller blandet (raskt skifte mellom mani og depresjon). Dette leder ofte til problemer i dagliglivet, ødelagte personlige relasjoner og selvmordsforsøk. Den første maniske episoden, som er nødvendig for å stille diagnosen bipolar I lidelse, innledes ofte av en eller flere depressive episoder.

Mani:

Mani, tilstand kjennetegnet ved sykelig grad av vedvarende løftet, ekspansivt eller irritabelt stemningsleie. Det er et karakteristisk trekk ved bipolar I. Mani begynner ofte med en behagelig følelse av økt energi, økt kreativitet og økt utadvendthet. Imidlertid går dette over i eufori (ekstremt forhøyet stemningsleie), eller svær irritabilitet. Personer i manisk fase vil typisk kunne mangle innsikt, vil benekte at noe er galt, vil sint bebreide enhver som påpeker problemer. Symptomer kan inkludere et oppblåst selvbilde og at tankene flyr av sted, redusert behov for søvn, overdreven snakking, og en tendens til impulsiv og uvøren/dumdristig oppførsel. Selvovervurdering som kan gli over i storhetsforestillinger er vanlig, og personen vil lett engasjere seg i lystbetonte aktiviteter som innebærer høy risiko for senere ubehagelige konsekvenser. Grov svikt i vurderingsevnen og ukritisk atferd som personen selv ikke har forståelse for eller innsikt i, er vanlig. Mani kan forekomme som enkeltstående episoder ved andre sykdommer, bivirkninger av legemidler og påvirkning av rusmidler.

Bipolar 2

Bipolar type 2 er en form for bipolar lidelse som er kjennetegnet ved at personen har perioder med dype depresjoner som svarer til de som finnes ved bipolar type 1, men de oppstemte periodene er i motsetning til de ved bipolar type I mindre markerte. Ved bipolar lidelse type 2 opplever du ikke episoder med mani, men det som kalles hypomani. Hypo betyr under, så direkte oversatt blir det "undermani", en hypomani er mildere enn en mani.

Symptomene kan ligne, men er mindre alvorlige og skaper mindre problemer. Ved en hypoman episode kan en person ha hevet stemningsleie, føle seg bedre fungerende enn vanlig og være mer produktiv. Disse episodene oppleves ofte som gode, og et ønske om hypomane episoder kan få personer med bipolar lidelse til å slutte med medisiner. Uansett kan hypomanien sjelden opprettholdes. Den kan etterfølges av en depresjon, og i noen tilfeller eskalere til en mani.

Felles ved bipolar 1 og 2 er depresjonene. Ved en alvorlig depressiv episode vil du ha problemer med å fungere normalt på grunn av følelse av nedstemthet eller følelse av manglende interesse/glede for ting som vanligvis interesserer. Det er vanlig å oppleve søvnvansker eller for mye søvn, nedsatt appetitt eller overspising, problemer med konsentrasjon eller problemer med å ta beslutninger, bevege seg langsommere enn vanlig, eller er urolig/opphisset slik at det er vanskelig å sitte stille, følelse av verdiløshet, skyld eller lav selvfølelse, tanker om selvmord eller død. Det er ulike grader av depresjoner også, de alvorlige depresjoner kan også omfatte hallusinasjoner eller vrangforestillinger.

Bipolar 3-6

Det finnes flere ulike betegnelser, men ingen av disse er offisiell norsk diagnostikk. 

Det har vært utført mye forskning på bipolare lidelser. Fagmiljøer som arbeider spesielt med bipolare lidelser bruker derfor mange ganger en mer nyansert betegnelse.

Du kan laste ned og lese mer om uoffisielle diagnoser i faktaarket vårt her.

Del dine synspunkter med oss i vårt forum

 

Flere stemningslidelser:

Blandet episode

Blandet episode er en forløpstype av bipolar lidelse.Blandet affektiv episode er kjennetegnet ved at personen er deprimert samtidig som vedkommende også har maniske tegn. 

Cyclotymi

Cyclotymi kjennetegnet ved vedvarende stemningssvingninger over mange år. Dette i form av veksling mellom mildere grader av nedstemthet og hevet stemningsleie. Cyklotym lidelse antas til en viss grad å være arvelig betinget, men kunnskapen om årsakene er for øvrig relativt sparsomme. Cyklotym lidelse skilles fra tilsvarende tilstander fremkalt av f.eks. stoffskiftesykdommer, nevrologiske sykdommer, stoff eller medikamenter.

Cyklotym lidelse starter oftest i tenårene eller ung voksen alder. Lidelsen er kronisk. Personer med en cyklotym lidelse har en øket risiko for å utvikle en bipolar lidelse senere i forløpet. Behandling med medisiner er oftest aktuelt (eks. litium, antiepileptika) og kan hjelpe en del. Systematisk samtalebehandling (psykoterapi) kan være nyttig i tillegg. Noen utvikler stoff- og alkoholmisbruk i forløpet av lidelsen. Søvnforstyrrelser er også vanlig. Anslagsvis 0,4–1 % utvikler en cyklotym lidelse i løpet av sitt liv. Det er ingen forskjell i hyppighet mellom kjønnene, men kvinner søker oftere legehjelp.

Dystymi

Dystymi er kjennetegnet ved langvarige symptomer forenlig med lett til moderat grad av depresjon.Tilstanden ble tidligere kalt kronisk eller langvarig depressiv nevrose og den inngår i begrepet stemningslidelse (affektiv lidelse).

Dystym lidelse skilles fra bipolar lidelse og cyklotymi ved fravær av oppstemte perioder. Diagnosen dystym lidelse krever at stemningsleiet er senket over flere år i motsetning til «enkle» depresjoner (depressive episoder) som ubehandlet vanligvis varer 3–9 måneder. Det kan ikke påvises noen legemlig sykdom (f.eks. lavt stoffskifte) som kan forklare symptomene.

Dystym lidelse er et betydelig folkehelseproblem. Livstidsrisikoen for å utvikle en dystym lidelse er anslått til ca. 6 %. Til enhver tid lider omkring 3 % av befolkningen i Norge (ca. 130 000 mennesker) av dystym lidelse.

Dystym lidelse skyldes trolig et samspill mellom langvarige psykologiske og sosiale belastninger og personlighetstrekk. Det ligger sannsynligvis en viss arvelig disposisjon til grunn.

Kilde: SNL/U.Malt

Rapid cycling

Rapid cycling er en annen forløpstype av bipolar lidelse kjennetegnet ved minst fire depressive eller hypomane/maniske perioder i løpet av et kalenderår

Unipolar

Unpolar lidelse er en tilbakevendende depresjon og betyr at du har gjentatte, sterke depresjoner og ikke oppstemte episoder som hypomanier og manier. 

Psykose

TIPS betrakter psykosen som en prosess, hvor det psykotiske gjennombrudd eller sammenbrudd er et stadium i utviklingen. 

Før psykosen inntrer har pasienten ofte hatt mer generelle og uspesifike tegn på psykisk lidelse, som f.eks. søvnforstyrrelser, angst, depresjon og isolasjon.

Det kan ta lang tid fra en person utvikler en slik alvorlig «forvirringstilstand» for første gang, til vedkommende får behandling. Enkelte går i flere år fra de første sykdomstegn viste seg til pasienten fikk behandling i det psykiske helsevernet. Vi snakker om en forsinkelse i behandlingen. I gjennomsnitt var denne ca to år.

Det er mulig å hindre, mildne eller forsinke utbruddet av en psykose dersom behandlingen starter på et tidligere tidspunkt i sykdomsutviklingen. Fremtidsutsiktene, prognosen, blir mye bedre når behandlingen settes inn tidlig. Selve behandlingen blir også som regel enklere og mer kortvarig. 

Kilde: 

TIPS -Hva er psykose

 

Ulike former for psykose 

Les mer om Bipolar psykose, paranoid, akutt og rusrelatert psykose.

Bipolar psykose - har en klar sammenheng med det depressive eller maniske stemningsleiet. Er den mest vanlige formen, og vil ramme 1 av 100 på et eller annet tidspunkt i livet. Dobbelt så mange kvinner som menn.

Ved mani: kan vi ha psykotiske storhetsforestillinger, ha hallusinasjoner og ha alvorlig forvirret tilstand.

Ved depresjon: kan det fremkomme hallusinasjoner og vrangforestillinger. Vi kan høre indre stemmersom anklager oss på en slik måte at de forsterker en ubegrunnet skyldfølelse. Fordi psykose ved stemningslidelser kan forveksles med schizofreni er det viktig å avklare hvilken lidelse som foreligger.

Paranoid psykose - En person med paranoid psykose har en uriktig oppfatning av virkeligheten, på tross av bevis på det motsatte. Ofte har de en paranoid personlighetstype preget av mistenksomhet, mistillit, tolker handlinger fiendtlig eller foraktfullt, er følsom for krenkelser.

Akutt psykose - Akutte og forbigående psykoser er en gruppe psykiske lidelser som kjennetegnes ved akutt oppståtte psykotiske symptomer og klare avvik fra normal atferd.

Rusrelatert psykose - utløses av alkohol og/eller stoffmisbruk. Ved denne formen for psykose starter symptomene raskt og varer relativt kort (timer/dager), inntil virkningen av stoffet avtar.

Kilder:  Norsk Helse Informatikk,  Helsekompetanse

 

Behandling og retningslinjer 

Tidlig oppdagelse og systematisk behandling øker mulighetene for å bli frisk av en psykoselidelse. 

Synet på mulighetene for bedring har tidligere vært preget av pessimisme, men dette understøttes ikke av forskningslitteraturen. Tvert imot, det er mange som opplever bedring og kommer ut i ordinært arbeid hvis de hjelpes med riktig behandling, oppfølging og støtte.

Den nye faglige retningslinjen omfatter alle psykoselidelser med unntak av organiske og affektive psykoser, og inkluderer en revisjon av Schizofreni – kliniske retningslinjer for utredning og behandling utgitt av Statens helsetilsyn i 2000. Retningslinjen gir anbefalinger til utredning, behandling og oppfølging av pasienter/brukere fra 13 år og oppover.

Kilder:

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser

Napha: Kan du anbefalt psykosebehandling? 

Psykologforeningen: Vil tidligere inn med psykosebehandling

Offentlige retningslinjer

Helsedirektoratet har utarbeidet retningslinjer for utredning og behandling av bipolare lidelser. Se de nasjonalfaglige retningslinjene her.

Bipolaritetens historie

Visste du at bipolare lidelser har vært beskrevet helt fra Hippokrates tid, dvs 460 år f.Kr? Tilstander som vi i dag betegner som bipolar affektiv lidelse, tidligere kjent som manisk depressiv psykose eller sinnslidelse, er beskrevet siden ”tidenes morgen”.

Den kliniske beskrivelsen som Hippokrates fra Kos (f.460 f.kr – 377 f.Kr) også kalt legekunstens far, gav av de dype depresjonenes symptomatologi (melankoli) kan fortsatt brukes i dag! Og selv om betegnelsen melankoli (”svart galle”) gjenspeiler oldtidens forestillinger om at årsaken til dype depresjoner var en fysiologisk forstyrrelse i leveren (gallen) var deres antakelse om at dette primært er en biologisk sykdom riktig.

En annen gresk lege Aretaeus av Kappadokia, som man antar virket i det første århundret etter Kristi fødsel, beskrev maniske og depressive forandringer hos pasienter slik det også gjøres i dag. Blant annet forteller han om hvordan pasientenes egne forestillinger i sykdomsfasen om at han aldri ville bli bra, og at familiens samme negative forventninger fullstendig blir gjort til skamme. Han beskrev også at mange pasienter uten periodene var lystige og lette til sinns (hypertyme personlighetstrekk), men at noen også var irritable av natur. Han konkluderte med at melankolske depresjoner hadde en tendens til å komme tilbake, men at det kunne gå flere år mellom episodene, og at de da virket helbredet.

I mangel på god behandling av manier og depresjoner ble disse stort sett behandlet med ulike urter eller innesperring (binding) om personen var manisk.

I eldre tider ble alle typer utagerende forvirringsepisoder eller psykoser uansett årsak sett på som mani. Det er først i nyere tid at mani har fått en mye mer avgrenset betydning. Grunnlaget for dagens betegnelse av bipolare affektive lidelser kan spores tilbake til fransk og tysk psykiatri.  I 1854 beskrev Jules Baillarger (1809 -1890) en bifasisk psykisk lidelse som forårsaket tilbakevendende svingninger mellom mani og depresjon. Han kalte denne betegnelsen for Folie a double Forme (to forms galskap). Omtrent på samme tid beskrev en en annen fransk lege, Jean – Pierre Falret (1794 – 1870) en lignende tilstand som han kalte Folie circulaire (sirkulrært galskap. Falret påpkete at Folie circulaire forekom både i oppad og nedadstigende slektsledd, noe han tolket som at dette var arvelig.  I Tyskland introduserte Karl Ludwig Kahlbaum (1828 – 1899) i samarbeid med Ewald Hecker (1843 – 1909)  beskrivelsen av ulikr betegnelser som cyklotymi, dystymi og katatoni for psykoser hvor noen tilsvarte de som var beskrevet av franskemennene.

Disse begrepene ble utviklet videre av den tyske psykiateren Emil Kraeplin som kategoriserte og studerte naturlige forløp av ubehandlede sinnslidelser hvor kjennetegnet var dype depresjoner med melankolsk eller psykotisk uttrykk, evt kombinert med andre perioder kjennetegnet av fullstendig ukritisk atferd og oppstemthet. Han skilte de paranoide psykosene ut fra gruppen og la som andre før ham merke til at disse pasientene mellom sine episoder kunne fungere helt normalt. Han innførte begrepet manisk depressiv psykose for den gruppen sykdommer. Begrepet bipolar lidelse ble introdusert i 1957 av en annen tysk psykiater, Karl Leonhard (1904 – 1988). Han skilte ut psykotiske og melankolse depresjoner uten mani/hypomani og kalte disse ”enpolete depresjoner” (unipolar lidelse) til forskjell fra lidlesler hvor det også var hypomane/maniske episoder som han kalte ”to-polete” lidelser. (bipolare lidelser) 

Kilde:  Lærebok i psykiatri

Se alle aktiviteter her.

18.00-20.00 21. august 2018

Batteriet, Fredensborgveien 24 A, 2. etg.

18.00-20.00 27. august 2018

Lie bydelshus, Cappelens gt. 8, 3717 Skien

18.00-20.00 27. august 2018

Sted: Sted: Villa Utsikten, Storgt. 9, Lillehammer

18.30-20.30 29. august 2018

Batteriet, Schultz gate 8

11.00-13.00 30. august 2018

Skiringssalvn. 26, Sandefjord

18.30-19.30 12. september 2018

Batteriet, Schultz gate 8

18.00-20.00 20. september 2018

Frivillighetssentralen i Tønsberg, Tjømegt. 1c

18.00-20.00 24. september 2018

Lie bydelshus, Cappelens gt. 8, 3717 Skien

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.