Medikamentell behandling

Medisiner har forskjellig virkning fra person til person og må derfor tilpasses individuelt. Det er viktig at du og din behandler i fellesskap finner den behandlingen som er riktig for deg.

Medikamenter kan være nødvendig for å forebygge nye episoder eller i en kortere periode i en akutt fase. I akutt fase gis behandlingen for å avslutte den maniske, hypomane, depressive eller blandede fasen.

De vanligste medikamentgruppene som brukes til å dempe symptomene ved bipolare lidelser er: stemningsstabiliserende medikamenter, antidepressiva og antipsykotika. Legen kan også forskrive andre medikamenter som kan hjelpe mot søvnløshet, angst og uro.

     

Stemningsstabiliserende medikamenter

Stemningsstabiliserende medikamenter kan både forebygge og medføre en viss bedring av nye episoder av mani eller depresjon.  

Effekten av stemningsstabiliserende på akutte episoder er liten og kommer senere enn ved behandling med antidepressiva eller antipsykotika.

Det er to hovedtyper stemningsstabilisatorer: Grunnstoffet litium og forskjellige former for antiepileptika. Bivirkninger av antiepileptika kan være svimmelhet/ustøhet og vektøkning. Ved litiumbehandling kan man oppleve økt, lett skjelving og av og til redusert skjoldbruskkjertelfunksjon. Disse bivirkningene kan håndteres.

For forebygging av nye depressive eller maniske episoder vil det som regel ta flere måneder før stemningsstabiliserende medikamenter har effekt.
Dersom du har hyppigere sykdomsepisoder, vil du raskere se at legemiddelet har forebyggende effekt ved at nye episoder blir svakere eller helt borte.

Ved akutt bruk vil effekten normalt komme i løpet av uker. Ved akutt bruk får man ofte tillegg av antidepressiva eller antipsykotika, avhengig av om det er mani eller depresjon.

 

Antidepressiva

Det finnes mange ulike antidepressiva med forholdsvis lik virkning. Ved de dypeste depresjonene kan antidepressiva med bredere nevrokjemisk virkningsprofil ha bedre effekt.

Antidepressiva har ganske like bivirkninger. En for høy dose kan redusere evnen til følelsesmessige reaksjoner og gjøre det vanskeligere å få orgasme. Noen antidepressiva kan gi vektøkning, andre kan gi tørr munn. Bivirkninger må tas opp med legen da det kan være aktuelt å justere dosen eller skifte medikament.

Antidepressiva brukes først og fremst for å behandle akutte depressive faser. Ved depressiv fase som del av Bipolar I lidelse vurderes det om antidepressiva skal gis sammen med en stemningsstabilisator fordi et antidepressiva gitt alene kan føre til at depresjonen avløses av en hypoman, manisk eller blandet episode.

Ved Bipolar II lidelse kan antidepressiva både oppheve akutte depresjoner og forhindre nye depressive episoder hvis de brukes over tid uten tillegg av stemningsstabiliserende. Forebyggende behandling med antidepressiva brukes kun ved svært hyppige depressive episoder som påvirker livskvalitet og funksjon.

 

Antipsykotika

Antipsykotika brukes først og fremst i akutt behandling av maniske episoder. De kan dempe psykotiske fenomener som hallusinasjoner og vrangforestillinger, og også dempe sterk uro og tankekjør. Ved dype depresjoner med vrangforestillinger og andre psykotiske symptomer brukes ofte tillegg av antipsykotika sammen med antidepressive og/eller stemningsstabiliserende legemidler. I enkelte tilfeller kan antipsykotika også brukes for å forhindre nye episoder, men da i kombinasjon med stemningsstabiliserende aller antidepressive legemidler.

Det er to grupper antipsykotika:Gamle, konvensjonelle antipsykotika som ble markedsført for omkring 50 år siden og nye atypiske antipsykotika som ble markedsført for ca. 25 år siden. Forskjellen er først og fremst hvilke typer bivirkninger de gir. Ved bruk av de gamle antipsykotika kan man utvikle varige ufrivillige muskelbevegelser, samt stivhet i muskulatur, muskulær uro og skjelving. Nye antipsykotika gir mindre muskulære bivirkninger, men mange av disse kan til gjengjeld oftere gi endringer i stoffskiftet som vektøkning, økning av fettstoffer i blodet og økt risiko for utvikling av diabetes. Ved for høye doser kan alle typer antipsykotika gi søvnighet og en opplevelse av å være «dopet». Mange andre bivirkninger kan også forekomme. I dag brukes oftest nye typer antipsykotika. Si i fra til legen om alle typer bivirkninger slik at nye doser eller andre medikamenter kan prøves ut. 

Det finnes egne skjemaer for bivirkninger av legemidler som pasienten kan fylle ut. Informasjonen fra slike skjemaer kan gjøre det lettere for behandler å vurdere hvilke tiltak som kan hjelpe mot disse.

 

ECT

Elektrokonvulsiv terapi (ECT) kan være et viktig behandlingsalternativ for personer som ikke har hatt effekt av medikamentell behandling. Ved svært dype depresjoner hvor personen for eksempel har sluttet å spise, kan ECT også virke raskere enn legemidler. ECT kan også brukes hos gravide hvor man ikke ønsker å gi legemidler som kan påvirke fosteret. ECT gis under en kort bedøvelse på sykehus. Det gis som regel en serie på 6-10 behandlinger over noen uker. Den vanligste bivirkningen av ECT er hukommelsesproblemer. Disse er som oftest midlertidige.

 

Nedtrapping av medisiner

Å trappe ned eller slutte med medisiner mot psykiske helseplager må veiledes. Se Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse sin veileder her

Bivirkninger: Du kan selv melde bivirkninger av medisiner til Legemiddelverket ved hjelp av meldeskjema på Internett. Du kan også melde bivirkninger på vegne av dine nærmeste. Les mer:  Legemiddelverket

Trygg mammamedisin: Påvirkes barnet av mine medisiner? Trygg Mammamedisin er den eneste offentlige tjenesten som tilbyr individuelle råd om medisiner til gravide og ammende.  Les mer: Tryggmammamedisin

Interaksjoner: Med legemiddelinteraksjon menes det at virkningen av ett legemiddel påvirkes av et annet legemiddel. Det betyr at når en pasient bruker et medikament kan virkningen av dette forandres når pasienten begynner å bruke et annet legemiddel i tillegg.

Du kan selv sjekke dine medisiner: Interaksjoner

  

Det er viktig at du alltid snakker med legen din om endringer i medikamentell behandling!

Se alle aktiviteter her.

13
18.00-20.00 13. november 2018

Batteriet, Fredensborgveien 24 A, 2. etg.

14
18.30-19.30 14. november 2018

Sted: Batteriet, Schultz gate 8

21
18.00-20.00 21. november 2018

Batteriet, Jordbruksveien 46, 8008 Bodø

26
18.00-20.00 26. november 2018

Lie bydelshus, Cappelens gt. 8, 3717 Skien

26
18.00-20.00 26. november 2018

Sted: Villa Utsikten, Storgt. 9, Lillehammer

27
18.00-20.00 27. november 2018

Batteriet, Fredensborgveien 24 A, 2. etg.

28
18.30-20.30 28. november 2018

Batteriet, Schultz gate 8

29
19.00-21.00 29. november 2018

Batteriet i Bergen, Kong Oscars gt. 62

Visste du at bipolare lidelser har vært beskrevet helt fra Hippokrates tid, dvs 460 år f.Kr? Tilstander som vi i dag betegner som bipolar affektiv lidelse, tidligere kjent som manisk depressiv psykose eller sinnslidelse, er beskrevet siden ”tidenes morgen”.

Les mer

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.