Barn og unge

Om du som barn eller ungdom opplever at noen rundt deg har det vanskelig eller du har det vanskelig selv, finnes det steder hvor du kan søke rådgiving og hjelp. Husk at ingen spørsmål eller følelser du har er dumme, eller ikke vits å snakke om. Om du opplever det som et problem selv, eller du er usikker på eller tror du har en psykisk lidelse, ta kontakt og spør.

Oppfatningen av bipolare lidelser hos barn har endret seg mye blant forskere og klinikere de siste tjue årene. I Norge har interessen for bipolar lidelse hos barn vært nesten fraværende fram til omkring tusenårsskiftet.

Bipolar lidelse er en sjelden tilstand blant barn, og det finnes ikke undersøkelser på forekomst i Norge. I to norske studier fant man at blant pasientene med bipolar lidelse hadde i den ene studien 55% av pasientene, og i den andre 38% av pasientene fått de første sikre tegnene på sykdom i barneåra eller tenåra. Det mangler systematisk kartlegging, men inntrykket er en langsom og stille økning av at barn får en bipolar diagnose.

Bipolare lidelser hos barn og ungdom før puberteten er tilstander hvor det har vært uenighet om forekomst og kjennetegn. Først på 1990-tallet begynte mange å anse bipolar lidelse som en aktuell lidelse også hos barn og unge under 16 år, og flere forskere og klinikere hevdet at mani hos barn og unge antakelig var underdiagnostisert. Det er sannsynlig at barn og unge som debuterer tidlig med bipolar lidelse, ikke blir forstått riktig i norsk hjelpeapparat. Atferden vil heller bli tolket og feilbehandlet som ADHD, manglende styring og omsorg fra foreldre, eller reaksjoner på traumatisering, men bipolar lidelse bør heller ikke bli en ny bortforklaring av omsorgssvikt.

Bipolarforeningen jobber med å få oversikt over hvor mange barn og unge som får diagnosen, og hvordan de opplever behandlingsapparatet. Det er lite erfaringer med temaet.

Norsk Helseinformatikk

Tidsskrift for norsk psykologforening 

Tidskrift for den norske legeforening

 

Hvordan få hjelp?

Det finnes ulike hjelpetelefoner og noen av tjenestene er døgnåpne. Den viktigste oppgaven er å være tilgjengelig for deg som trenger en samtale. 

På hjelpetelefonen kan du snakke om hva som helst, de som svarer i den andre enden har fått veiledning og opplæring i tillegg til at de har egen erfaring med at livet kan være vanskelig til tider. Hjelpetelefonen kan også gi deg informasjon om hvor du kan henvende deg for å få hjelp med dine problemer. Du som innringer er anonym.

Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111

Voksne for barn: 810 03 940

Mental Helse Telefon: 116 123

Røde Kors barn og ungdom: 800 33 321

Helsesøster
Du kan snakke med helsesøster om alt som plager deg. Helsesøster kan du oppsøke uten å bestille time. Synes du det er vanskelig å snakke med helsesøster på skolen kan du også møte henne på helsestasjon for ungdom, der jobber også lege og psykolog som kan hjelpe deg. 

Oppfølgingstjenesten OT
Oppfølgingstjenesten tar seg av deg som faller ut av videregående og hjelper deg til å komme i arbeid eller i annen opplæring. Det er en fylkeskommunal tjeneste som retter seg mot aldersgruppen 16-20 år. Du som ikke er i utdanning eller arbeid blir kontaktet hvert år så lenge du har rett til videregående opplæring. Oppfølgingstjenesten samarbeider nært med andre faginstanser. Du kan selv ta kontakt med OT, enten direkte eller via fagpersonell på skolen

Rådgivere
Det jobber rådgivere på alle vgs, ofte så finnes det en sosialrådgiver som du kan snakke med om du har det vanskelig og en yrkesrådgiver som gir deg råd om utdanningsvalg. Rådgiver kan være en samtalepartner og hjelpe til med tilrettelegging i skolehverdagen, eller henvise deg videre.

Lærer, taushetsplikt
Din kontaktlærer eller andre lærere på skolen er der for deg og du kan kontakte de om det er noe i hverdagen som er vanskelig. Har du ikke lyst til å snakke med kontaktlæreren din kan du snakke med en faglærer. I de tilfeller hvor du kan trenge ekstra hjelp om det gjelder en vanskelig skolehverdag eller psykisk helseproblematikk, kan også læreren din hjelpe deg. Lærere kan hjelpe deg videre f.eks. til rådgiver, helsesøster eller PPT. 

Helsestasjon for ungdom
Helsestasjon for ungdom er åpen for alle, og de som jobber der er vant til å prate om det meste. De har god kunnskap om om å prate om ting som kan være vanskelig og utfordrende i livet. 

BUP, Barne og ungdoms poliklinikk
BUP tar imot barn og ungdom med psykiske problemer. Det er mulig å henvende seg direkte, men man bør helst ha henvisning fra lege. Det finnes ikke en BUP i hver kommune, men alle kommuner har avtale med den BUP som ligger i nærheten om at de skal hjelpe barn og ungdom i deres kommune. BUP kan også samarbeide med din skole og familie for å kunne hjelpe deg best mulig. 

Barn som pårørende

Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes barnas hverdag.

Livet i familien består av store og små hendelser som kan gjøre barn til pårørende på ulike måter. Noen barn opplever at det skjer noe akutt med mamma eller pappa. For andre er det å være pårørende en del av hverdagen. Det er heller ikke uvanlig at barn er pårørende flere ganger i løpet av oppveksten.

Helse Norge har en fin informasjonsside om barn som pårørende: Når barn blir pårørende.

Helsedirektoratet har også en informasjonsbrosjyre for barn av psykisk syke, rusmiddelavhengige og alvorlig somatisk syke.

 

Steder å finne informasjon

Det finnes flere sider på nett for barn og unge der du kan diskutere med andre, stille spørsmål og lignende.

Si det med ord

Ung

Voksne for barn

For deg som har foreldre/foresatt med psykisk lidelse

Barneombudet

Kors på halsen

TIPS

Her finner du et knippe lenker som omhandler barn og psykisk helse:

Sinnets helse: 
Når barnet har psykiske problemer

Folkehelseinstituttet:
Psykisk helse hos barn og unge
Helsenorge.no:
Depresjon hos barn og unge

Norsk forening for kognitiv terapi:
Barn av foreldre med psykiske lidelser

Bufdir:
Div. informasjon

Forskning.no:
Mange småbarn sliter psykisk

Div. artikler

 

Rettigheter og hjelp

Helsepersonelloven § 10a pålegger helsepersonell å bidra til å dekke behovet for informasjon og nødvendig oppfølging. 

Formålet med bestemmelsene er å sikre at barna blir fanget opp tidlig, og at det blir satt i gang prosesser som setter barn og foreldre i bedre stand til å mestre situasjonen når en forelder blir alvorlig syk. Videre er formålet å forebygge problemer hos barn og foreldre. Bestemmelsene gjelder både for helsepersonell i spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og private helsetjenester. 

Barn som pårørende – retten til informasjon:

  • Helsepersonell skal avklare om pasienten har mindreårige barn
  • Helsepersonell skal samtale med pasienten om barnets informasjons- og
  • oppfølgningsbehov
  • Helsepersonell skal tilby veiledning til pasienten
  • Helsepersonell skal søke å få innhentet samtykke til å gi informasjon om pasienten til barnet. 
  • Dersom pasienten ikke motsetter seg det kan helsepersonell  gi taushetsbelagte opplysninger til samarbeidende personell, når dette er nødvendig for å ivareta behovene til pasientens barn, (Helsepersonelloven § 10 a og § 25 tredje ledd)

Les mer her.  

 

Du kan også stille spørsmål til Bipolarforeningen via chat, Facebook, e - post eller telefon. 

Se alle aktiviteter her.

19.00-21.00 26. juni 2018

Villa Utsikten, Storgt. 9, Lillehammer

18.30-20.30 27. juni 2018

Schultz gate 8

19.00-21.00 28. juni 2018

Batteriet i Bergen, Kong Oscars gt. 62

18.00-20.00 4. juli 2018

Frivilligsentralen i Sandefjord, Stockfleths gate 8

19.00-21.00 4. juli 2018

Sandvika VGS, Elias Smiths vei 15, 1337 Sandvika - Møterom 27-03

18.00-20.00 1. august 2018

Frivilligsentralen i Sandefjord, Stockfleths gate 8

18.00-20.00 7. august 2018

Batteriet, Fredensborgveien 24 A, 2. etg.

18.30-19.30 15. august 2018

Batteriet, Schultz gate 8

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.