Stressmestring

Hvordan mestre stress? Etter du har jobbet med å få en oversikt over kilder til stress i ditt liv og hvordan du reagerer på stress, er neste skritt å se hvordan du kan mestre stress. Stress kan "angripes" fra forskjellige vinkler. 

Du kan angripe selve kilden til stresset, bearbeide tankene som forårsaker eller opprettholde stress, rette fokus på hvordan du bedre kan forebygge stress eller hvordan du kan dempe de kroppslige reaksjonene.

Noen forslag til stressmestring

  • Kan denne kilden til stress unngås eller fjernes og er det ønskelig? I så fall hvordan?
  • Du kan bearbeide tankene som forårsaker eller opprettholder stress.
  • Kan jeg tenke annerledes om kravene og forventningene jeg og andre stiller til meg selv? 

«Kognitiv rekonstruering» kan hjelpe deg til å forandre hvordan du opplever og tenker rundt krav og forventninger.

Du kan dempe opplevelsen av stress ved aktiv be om eller sørge for:

Økt grad av kontroll, som kan være å be om mer tid til å fullføre en oppgave som stresser deg, å få bestemme eget tempo, å kunne ta flere pauser, få større beslutsningsmyndighet, å selv få velge hvem en person du er trygg på i samarbeidsoppgaver. 

Økt grad av sosial støtte, som kan være å be om støtte eller hjelp fra kollegaer, venner, familie, be om at noen kan lytte til deg når du har behov for det, be om konstruktive tilbakemeldinger på det du gjør. 

Dette er ikke gjort på 1, 2, 3, og krever en økt bevisstgjøring rundt dine behov og hva det er som motiverer deg. Her er alle forskjellige, og man kan ikke forvente at en sjef, familiemedlem, kollega eller venn kan vite nettopp dine behov uten at du selv gir uttrykk for dem. Du har selv et ansvar å gjøre noe med som stresser deg i hverdagen og på arbeid. Derfor er det viktig å være modig nok til å være åpen om å ha en bipolar lidelse, det er ikke noe å skamme seg over. Det kan til og med være en stor stressfaktor i hverdagen, om du går rundt og føler du må skjule hvordan du egentlig har det.

Nedlasting: Mestring av stress

Risikofaktorer for stress

Hvordan finne ut av hva som stresser deg?

Eksempler på risikofaktorer kan være:

  • Alt som forstyrrer søvn
  • Belastende livshendelser (skilmisse, fødsel, ulykker, tap av nære personer)
  • Fortyrrelser i daglige rutiner (ferie, høytider)

Negativt stress kan være en potensiell risikofaktor, og som mulig utløsende årsak for nye episoder. Vi skal se nærmere på hvordan vi kan kartlegge kilder til stress, hvordan man reagerer på stress og hvordan man kan mestre stress. For å kunne mestre stress, må du først få en oversikt over hva som stresser deg og hvordan stress virker på kroppen. Deretter kan du vled den mest hensiktmessige strategien for deg. Det er ulike måter å forholde seg til stress på, og du velger avhenger av hva som er kilden til stress og hva du foretrekker. 

Kartlegging av stress omhandler:

  • Alt som forstyrrer søvn
  • Belastende livshendelser (skilmisse, fødsel, ulykker, tap av nære personer)
  • Fortyrrelser i daglige rutiner (ferie, høytider)

Mindfullness

Et sentralt punkt i mindfulness er evnen til nærvær og full oppmerksomhet på det som er akkurat nå. 

Mindfulness hjelper mot depresjon og angst: Mindfulness-basert terapi reduserer angst, depresjon og stress, men kognitiv atferdsterapi troner fortsatt som den nyttigste tilnærmingen ved tilstandene, ifølge en ny metaanalyse. (Helsebiblioteket)

Derfor virker mindfulness: Folk i Vesten strømmer til mindfulness-kurs for å lære å tenke positivt. Men hvordan virker det egentlig? Dansk forsker har gjennomgått hele den vitenskapelige litteraturen på området. (Forskning.no)

Mindfulness apper på norsk: Mobil-apper for oppmerksomt nærvær (mindfulness) var en stund kun tilgjengelige på engelsk, men den siste tiden har to apper blitt tilgjengelige på norsk.

Mindfulness lindrer angst og depresjon: En halvtime med meditasjonsformen mindfulness hver dag reduserer symptomer på angst og depresjon. For noen kan meditasjonen virke like bra som antidepressiva.

Lenker

Ulike lenker som omhandler stress og stressmestring:

Psykologisk stress og sykdom:  De fleste tåler stress godt, men dersom vi er utsatt for mye stress over lang tid, kan det medføre helseproblemer. Likevel er det bra at vi har evnen til å bli stresset. Kroppen forbereder seg da på det ekstra arbeidet en utfordrende situasjon krever, og vi blir i stand til å yte litt mer når det trengs.  (Norsk Helseinformatikk)

Forsker: Gener bestemmer hvordan du takler stress:  Det er genene våre som avgjør hvordan vi fysiologisk reagerer på stress, og om det er positivt eller negativt, mener forsker bak ny studie.  (VG) 

Stress på jobb: Opplever du at omgivelsene krever mer enn du klarer å håndtere? Gjør noe med det, gå til din nærmeste leder og si hvordan du har det. (HelseNorge)