Alle som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidet en individuell plan dersom personen selv ønsker det. 

Kommunen har etter helse- og omsorgstjenesteloven et ansvar for å se til at individuell plan blir utarbeidet. Alle som har behov for langvarige og koordinerte tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og psykisk helsevernloven har rett til å få utarbeidet en individuell plan.  Individuell plan er brukerens plan. Det innebærer at tjenestemottakerens mål og ønsker skal være utgangspunktet for prosessen. Denne har rett til, og skal oppfordres til, å delta aktivt i å beskrive behov for tjenester, ønsker og mål som er viktig for vedkommende selv – i dag og i fremtiden. Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator er hjemlet i helselovgivningen og trer i kraft fra 1. januar 2012. Rett til individuell plan følger for øvrig også av NAV-loven fra 2006, lov om sosiale tjenester i NAV fra 2009 og barnevernloven. Nærmere informasjon under menypunktet Lovgrunnlag.   Kilde: Helsedirektoratet

Nedlastninger:

Tipshefte: Gjør det så enkelt som mulig (Helsedirektoratet)

Rapport om individuell plan: Jeg har en plan! (Helsedirektoratet)

Trenger du hjelp til å finne frem i jungelen av paragrafer? Jungelhåndboka er skrevet av Tove Eikrem (FFO)

 Alle aktuelle lover og rettigheter innenfor velferdsretten revideres hvert år. Jungelhåndboka 2014 er delt inn i flere kapitler:

•    arbeidsliv
•    trygdeytelser
•    helse- og omsorgstjenesten
•    tilgjengelighet og diskriminering
•    skole og utdanning
•    barneverntjenesten
•    boligspørsmål
•    offentlig saksbehandling

Kilde: FFO - Jungelhåndboka 

Lover

Pasientrettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven. Loven gir regler om forholdet mellom pasient og helsetjeneste/helsepersonell og setter fokus på pasienten og pasientens behov.

Loven må imidlertid sees i sammenheng med andre lover som berører helsetjenesten som  Helsepersonelloven, Spesialisthelsetjenesteloven, Kommunehelsetjeneseloven og Psykisk helsevernloven samt flere andre lover og forskrifter.

Kilde: Helse og omsorgsdepartementet

De fleste må betale utgiftene til tannbehandling selv, men det finnes noen unntak. Be tannlegen om en vurdering av dine rettigheter.

En kan få dekket utgifter til behandling av karies (tannråte) dersom munntørrhet (hyposalivasjon) som følge av medisin­bruk har medvirket til dette. Som hovedregel må det dokumenteres at munntørrheten har vart i minimum et år. Dette vil normalt bety at det dokumenteres ved en spyttprøve.

Det er tannlegen som skal vurdere om en har krav på å få dekket hele eller deler av tannbehandlingen. Hvis tannlegen mener at du er omfattet av reglene som gir rett til stønad skal tannlegen sende regning til HELFO.

Det skal være opprettet såkalte TOO-team i alle Fylkeskommuner. TOO står for Tortur, Overgrep og Odontofobi (tannlegeskrekk). Det er som regel en psykolog som avgjør om du har rett på hjelp fra dette teamet. Tilbudet er gratis, og det er ingen egenandeler. Ta kontakt med Fylkestannlegen for å finne ut av hvor tilbudet finnes i din Fylkeskommune.

Pakkeforløp for psykisk helse og rus ble innført den 1. januar 2019. Alle pasienter som henvises til psykisk helsevern tilbys pakkeforløp. Her finner du det du trenger å vite om pakkeforløpet. 

• Det er ikke pasienten som er en pakke, men pasienten tilbys en pakke. Pakken er helsetjenesten.
• Alle pasienter som henvises til psykisk helsevern tilbys pakkeforløp.
• Dersom pasienten er henvist til psykisk helsevern som øyeblikkelig hjelp, skal pasienten tilbys pakkeforløp dersom det vurderes behov for videre utredning eller behandling.
• Pasienter som får helsehjelp under tvunget psykisk helsevern, skal også tilbys pakkeforløp.
• Pasienter i psykisk helsevern skal som hovedregel møte en spesialist i psykiatri / psykologi i løpet av pakkeforløpet. Unntak må være begrunnet ut fra tilstand og alvorlighetsgrad.

Møte med spesialist bør skje tidlig i forløpet slik at mest mulig spesialisert kompetanse er involvert når plan for utredning eller behandling blir utarbeidet.

Målsetting med pakkeforløpet er:

• Økt brukermedvirkning og brukertilfredshet
• Sammenhengende og koordinerende pasientforløp
• Unngå unødvendig ventetid for utredning, behandling og oppfølging
• Likeverdig tilbud til pasienter og pårørende.
• Bedre ivaretagelse av somatisk helse og gode levevaner.

Brukermedvirkning:

• Økt brukermedvirkning og brukertilfredshet er et sentralt mål i pakkeforløp for psykisk helse og rus. Det er du som er ekspert på eget liv, og som vet hva som er viktig for deg. Derfor er det dine synspunkter og behov som pasient som legges til grunn, og du bidrar selv til å finne den behandlingen som passer best for deg.
• Brukermedvirkning innebærer at du har ansvar for å si ifra om hva som er viktig for deg, og om du opplever at behandlingen og oppfølgingen du får gir deg det du trenger for å bli bedre.
• Når du ber om hjelp, skal du få god informasjon om de ulike behandlingsalternativene og tjenestetilbudene som tilbys, slik at du kan ta et informert valg om behandling og oppfølging.
• Underveis skal det jevnlig vurderes om tilbudet du mottar er slik du ønsker og forventer.
• Hans eller hennes pårørende skal også involveres der det er hensiktsmessig.
• Hvis du opplever å ikke bli hørt eller tatt med i avgjørelser som gjelder deg, bør du ta dette opp med ansvarlige fagpersoner eller noen du har tillit til, som kan hjelpe deg å formidle dette videre.

Samhandling:

• Nødvendig samhandling mellom ulike aktører underveis i pakkeforløpet skal sikres og tilpasses pasientens ønsker og behov.
• Forløpskoordinator i kommunen bør ha en koordinerende og sentral rolle både ved henvisning, underveis og ved avslutning av behandling i spesialisthelsetjenesten.
• Samarbeidsmøter skal avklare og tydeliggjøre pasientens forventninger til behandlingen. Utgangspunkt i pasientens behandlingsplan evt. individuell plan (IP), og skal sikre koordinering av de tiltakene som skal gjennomføres i forbindelse med behandlingen. Samarbeidsmøter bør holdes regelmessig gor å sikre god dialog underveis og ved avslutning av behandlingen. 
• Mange har bruk for flere tjenester over lang tid. Hvis du har behov for det, har du rett til en individuell plan der du i samarbeid med de som gir deg tjenestene setter opp dine mål, hvilke tiltak som skal til for å nå målene og hvem som har ansvaret.
• Avslutning skal være en avtale mellom pasient, behandler og evt. kommune.

Pakkeforløpet inneholder følgende deler:

1)      Henvisning

• Pasient med psykisk lidelse og/eller rus- og avhengighetsproblemer henvender seg til kommunal helse- og omsorgstjeneste og/eller fastlege.
• Kommunen starter pakkeforløpet ved å sende en henvisning til spesialisthelsetjenesten.
• Det er kommunens ansvar å sikre nødvendig oppfølging i påvente av eventuell behandling i spesialisthelsetjenesten.

2)      Rett til helsehjelp - Vurdering av henvisning

• Spesialisthelsetjenesten har 10 virkedager på seg til å vurdere henvisningen og om du har rett til helsehjelp.
• Har du ikke rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten skal du henvises tilbake til kommunen
• Et evt. avslag på behandling skal begrunnes.

3)      Kartlegging og Utredning

• Avklare sammen med pasientens hans/hennes behov, mål og ønsker for behandling
• Sikre informasjon og oppfølging av barn/søsken når det er behov
• Risikovurderinger og iverksetting av tiltak
• Utredningen skal lede til en helhetlig og beslutning om videre tiltak.

4)      Behandling og oppfølging

• Systematisk tilbakemelding fra pasienten gjennom forløpet, dette fører til økt eierskap til behandlingen.
• Behandlingsplan skal utarbeides i samarbeid med pasienten.

5)      Evaluering og evt. justering av behandlingen

• Behandlingen/behandlingsplanen skal evalueres kontinuerlig for å sikre at pasienten får god og riktig behandling.
• Samhandling er viktig ved avslutning. Det skal være en avtale mellom pasient, behandler og evt. kommune.
• Det skal tas en beslutning om hvilke tjenester det evt. er behov for videre.

Førløpstider, poliklinikk:

Planlegging og behandling:

• Behandler skal sammen med pasienten vurdere:
  • Rett til individuell plan (IP)
  • Behov for ansvarsgruppe
  • Behov for kriseplan
• Alle skal ha en Behandlingsplan
• En behandlingsplan bør minimum inneholde:
  • Behandlingsmål
  • Rammer for behandlingen (hyppighet, varighet)
  • Behandlingstilnærminger og tiltak
  • Evt. tiltak utenfor psykiske helsevern
  • Plan for tilbakevending til arbeid / skole
  • Ansvarlige for de ulike tiltakene
  • Hvilke ansvar pasienten har for å følge opp behandlingen
  • Kriterier for avslutning
  • Plan for evaluering av tiltakene

Koordinert oppfølging hele veien:

• Et sentralt grep for å sikre god oppfølging og unngå unødige avbrudd er bruk av forløpskoordinator både i kommunen og i spesialisthelsetjenesten.
• Forløpskoordinatoren skal være med og sikre at utredning, behandling og oppfølging er individuelt tilpasset og skjer uten unødvendig ventetid.
• Forløpskoordinator vil være en viktig kontaktperson for deg og eventuelt dine pårørende, og kan svare på spørsmål og gi informasjon om hva som skal skje underveis i et forløp.

Pårørendes roller og rettigheter:

• Du som er pårørende er ofte pasientens viktigste støtte. Du kan bidra med viktig informasjon, gi gode råd og være en samarbeidspartner for pasienten gjennom forløpet. Helsepersonell skal være oppmerksom på dine behov, og bidra til at behandlingen og oppfølgingen har et familieperspektiv. Barn og søsken som er pårørende skal ivaretas på en god måte.
• Hvordan du som pårørende involveres avhenger blant annet av hvilken rolle du har i en gitt behandlings- og omsorgssituasjon; for eksempel om du har omsorg for pasienten, er en del av pasientens nærmiljø eller en representant for ham eller henne. Jo mer alvorlig tilstand eller lidelse er, desto viktigere er det at pårørende involveres.
• Uansett skal helsepersonell bør legge til rette for en god og forutsigbar dialog med deg som er pårørende, under hele behandlingen og oppfølgingen.

Snakk med andre pårørende

• Har du behov for å snakke med andre som har vært i eller er i samme situasjon? Lurer du på hvordan andre taklet den første tiden med sykdom? Det finnes en rekke pårørendesentre og pårørendeorganisasjoner med høy kompetanse i å støtte og veilede pårørende. Tilbudene er gratis og du trenger ikke henvisning.
• Tilbud til pårørende innen psykisk helse og rus
• Pårørendes rettigheter

Brukerorganisasjoner kan gi deg støtte:

• Du skal også få informasjon om hvilke bruker- og pårørendeorganisasjoner som finnes på psykisk helse og rusfeltet.
• Brukerorganisasjonene er drevet av brukere som har egenerfaring med psykisk helse og rusutfordringer.
• Her kan du få hjelp og støtte fra likepersoner, informasjon om dine rettigheter eller hjelp til å klage.
• Det finnes også regionale brukerstyrte senter med tilbud om aktivitet og rådgivning.
• www.bipolarforeningen.no

Lovverket:

• Pasient og brukerrettighetsloven = rettigheter og plikter
• Nasjonal faglig retningslinjer = slik skal det gjøres, unntak begrunnes
• Prioriteringsveiledere = hvor lenge kan/bør en pasient vente. NB vurdere tilleggsfaktorer
• Pakkeforløp = Helsedirektoratet «anbefaler». Handler om hvordan klinikken skal organisere tjenesten til pasienter og pårørende

Det er lansert 3 generelle pakkeforløp:

Det er «Utredning og behandling i psykisk helsevern, voksne» som er utgangspunktet for denne oppsummering, men det er mange fellestrekk på de 3 generelle pakkeforløpet.

• Utredning og behandling i psykisk helsevern, voksne
• Utredning og behandling i psykisk helsevern, barn og unge
• Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

Det er også lansert 3 tilstandsspesifikke pakkeforløp:

 Det vil nok etter hvert komme når det gjelder Bipolar lidelse.

• Mistanke om psykoseutvikling og psykoselidelser hos barn, unge og voksne
• Utredning og behandling av tvangslidelse (OCD) hos barn, unge og voksne
• Spiseforstyrrelser hos barn og unge