Spørsmål og svar om bipolar lidelse

Temaet for verdensdagen for psykisk helse i år var "spør mer". Vår markering av dagen var et webinar der deltakerne kunne stille sine spørsmål om bipolar lidelse - og det gjorde de! Det kom inn veldig mange spørsmål. De spørsmålene vi ikke rakk igjennom har vi nå besvart skriftlig.

Erfaringsekspertene som har svart på spørsmålene er selv frivillige likepersoner eller jobber i Bipolarforeningen. Det betyr at de selv har diagnosen bipolar eller er pårørende til noen med bipolar. De er med andre ord ikke fagpersoner eller forskere. Hvis du har spesifikke spørsmål til egen behandling oppfordrer vi deg til å ta kontakt med fastlegen din eller annen behandler. Det er viktig at dette diskuteres og kommes frem til sammen med lege. Spørsmål 44 - 49 er besvart av fagpersoner.

Først presenteres spørsmålene i kategorier, så ligger svaret på spørsmålet lenger nede i saken.

Om diagnosen - mani/hypomani/depresjon

1. Kan en som er bipolar 2 få manier som man har i bipolar 1, eller er det “kun” hypomanier? 
2. Kan man ha både type 1 og 2?
3. Hvor ofte kan man få hypomani/mani i løpet av ett år?  Og hvor lenge varer disse periodene? 
4. Kan man få milde svingninger i humør og energi til tross for at man går på medisiner man ellers synes fungerer? Hvor ofte varer disse svingningene? Bør medisinene justeres?
5. Kan dere si noe om de kortvarige episodene av svingninger? Er dette et kjent problem for de med bipolar lidelse? 
6. Kan dere si noe om fysiske senvirkninger av mani og/eller depresjon? Tenker da spesielt på kognitive vansker.
7. Er det slik at en pasient kan bli "varig frisk" og se for seg et liv uten fare for tilbakefall? I så fall, hvordan? 
8. Hva skiller stemningsleie fra humør? Altså: hva er forskjellen? 
9. Jeg har vært relativt frisk de siste årene, men har en enorm trøtthet i kroppen, som en fatigue. Er det vanlig for bipolare?
10. Kan dere si noe om fasen mellom topp og bunn? For min del er det den vanskeligste. Jeg opplever mye agitasjon, sinne, angst og frustrasjon, som gjerne går ut over de sosiale relasjonene mine. Er det gjenkjennelig? 

Mestringsstrategier og forebygging

11. Hva mener dere er de viktigste tiltakene for å unngå problematikk når en person er i en manisk fase?
12. Jeg har nettopp fått diagnosen, bipolar 2. Jeg har hatt mere depresjoner, to alvorlige siste årene. Har dere «tips» på hvordan dere håndterer dette?
13. Hvordan håndterer dere svingningene? Jeg har svinget siden 13-14 års alder. Bruker medikamenter i dag, men svinger litt fortsatt.
14. Hvordan kan en balansere bipolar med livet forøvrig? For at den ikke tar for mye plass i hverdagen?
15. Hvorfor omtales bipolaritet som en lidelse?
16. Hvordan går man frem hvis man mistenker at man har en bipolar lidelse? (Ble stilt, men veldig viktig)
17. Hva tenker dere om det å føle at man har blitt feildiagnostisert? Er det vanlig å få feil diagnose og/eller vanlig å føle at man ikke er "bipolar nok"?
18. Kan det være tilfeller hvor en person som opplever humørsvingninger kan ha bedre av å ikke få stilt diagnosen? 
19. Kan dere si noe om hvordan man diagnoserer en person med bipolar lidelse, spesielt mtp at det finnes nå mange ulike varianter (like mange som individer som har det, som dere sa)?
20. Kan en utvikle bipolar lidelse i ung alder (før 18)? Hvordan ser man at vedkommende har det? Hilsen mor til sønn med diagnostisert aspergers og sosial angst
21. Dersom man mistenker at man har bipolar lidelse, men samtidig «mestrer» livet på en ok måte, bør man da likevel be om utredning/hjelp og eventuelt hvorfor (ikke)?
22. Vi har en 17 år gammel gutt som er diagnotisert med ADHD og jeg tror han er Bipolar, men ingen ønsker å se på dette fordi han er for ung. Hva er deres erfaring her?
23. Kan dere gi noen eksempler på hvorfor dere har fått bipolar lidelse? Og ikke en vanlig depresjonslidelse?
24. Noen ganger har man tilleggsdiagnoser som PTSD. Er det viktig også å få utredet dette? Får man da en annen type behandling?

Pårørende

25. Kan dere si noe om mestringsstrategier for pårørende? 
26. Hvorfor brukes ikke pårørende mer når det gjelder utredning og behandling?
27. Hvordan kan jeg som pårørende (voksen datter) vise at jeg bryr meg om min mamma som har bipolar lidelse, når hun ikke er tilgjengelig?
28. Hvordan bør en håndtere personer med en slik lidelse på best mulig måte når de er inne i en depresjon eller når fare-tegnene viser seg
29. Hvordan nå inn til en som er på vei nedover som har for vane å stenge de nærmeste ute
30. Hvordan kan jeg hjelpe min mann som har fått diagnosen, men ikke vil gjøre noe med det fordi han ikke vil snakke om det med meg
31. Jeg har en god venninne med bipolar. Hvordan kan jeg være en god støtte for henne? 

Alkohol/rusmilder

32. Kan dere si noe om alkohols virkning på de som har bipolar lidelse?

Arbeidsliv og ufør

33. Når man søker ny jobb, burde man fortelle arbeidsgiver om at du har bipolar diagnose? Hvor mye skal man fortelle? Spesielt når depresjonene er mest fremtredende, og slår deg ut.
34. Hvordan kan en med bipolar 2 være så syk at man blir erklært ufør? Man har jo ikke ustyrlige manier.

Åpenhet

35. Hvordan kan man fortelle de nærmeste om at man har bipolar lidelse? Tenker da på familie , og nære venner?
36. Hva sier man til folk som “snakker ned” lidelsen når man prøver å være åpen om den? Typ. “ja, men alle svinger jo i humøret”, “det gjelder jo oss alle”?

Relasjoner

 37. Tips til hvordan man kan komme seg igang igjen sosialt etter man har fått påvist en bipolar lidelse? Har mistet mange av mine venner gjennom årene på grunn av rus å sosial distansering, men fungerer veldig bra ellers i samfunnet med kollegaer etc.
38. Jeg har flere søstre med denne lidelsen. Opplever at det blir mye sinne når jeg prøver å si imot. Skal vi bare jatte med? 
39. Det er veldig frustrerende når mannen min med bipolar type 2 legger seg ned på sofaen etter jobb og bare ligger der imens jeg gjør alt med 2 små barn, middag, legging osv men han hjelper ikke til. Hva kan man forvente av han?
40. Hva med graviditet og bipolar type 2? Må en isåfall avslutte medikamentell behandling? 
41. Er det flere som syns at det å være i et forhold er utrolig krevende?

Bipolarforeningens tilbud

42. Kan dere si noe om hvordan man blir likeperson og hva det innebærer?
43. Vil det bli mestringskurs i Troms og Finnmark fylke? 

Forskning og fagspørsmål

44. Kan dere si noe om forskning på arv versus miljø, når det gjelder bipolar lidelse?
45. Må en av foreldrene ha bipolar lidelse for at man skal kunne ha det selv?
46. Hvordan ser utvikling ut hos barn? Forekommer det før ungdomstid? 
47. Er det noe sted hvor jeg kan lese meg litt opp på bipolar lidelse og barn? En nettside? Noe litteratur? Norsk/engelsk?
48. Hvordan kan jeg klare å skille symptomer på bipolar lidelse og adhd, når jeg har begge deler?
49. Jeg har Bipolar2 og ADHD. Kan dere si noe om kombinasjonen?

       

SPØRSMÅL OG SVAR

Om diagnosen - mani/mani/depresjon

1. Kan en som er bipolar 2 få manier som man har i bipolar 1, eller er det “kun” hypomanier? 

Hvis man har Bipolar type 2, har man kun hypomanier. forskjellen på type 1 og type 2 er de oppstemte periodene, ved type 2 har man kun hypomanier, ved type 1 kan man ha både manier og hypomanier. Du kan lese mer om typene her.

Hilsen Lene Sandvik Torgersen

2. Kan man ha både type 1 og 2?

Nei, man kan ha en av de. Men lidelsen kan endre seg fra type 2 til type 1. Har man fått diagnosen type 1 så blir den stående, uavhengig om du kun har hatt 1 manisk episode og vært symptomfri over lengre tid. Så den kan altså gå fra type 2 til type 1, men ikke andre veien.

En kan også ha underdiagnoser i tillegg. Som rapid cycling. Du kan lese mer om typene her.

Hilsen Tonje F Smith

3. Hvor ofte kan man få hypomani/mani i løpet av ett år?  Og hvor lenge varer disse periodene? 

Dette er veldig individuelt, og vil være forskjellig fra person til person. For meg varer periodene i snitt 7-10 dager men det kan også avhenge av søvn, mat, stress og andre ytre faktorer. Hvor lenge det varer avhenger av hvor god jeg er til å fange opp signalene, lytte til kroppen og tilpasse deretter.

Hilsen Lene F. Jordan-Johannessen

4. Kan man få milde svingninger i humør og energi til tross for at man går på medisiner man ellers synes fungerer? Hvor ofte varer disse svingningene? Bør medisinene justeres?

Medisiner vil ikke ta bort depresjoner,manier og hypomanier helt, men gjør at episodene ikke vil bli like ille som det ville vært uten medisiner. hvor ofte man har slike svigninger varierer fra person til person. om du lurer på om medisinene dine bør justeres bør du ta opp dette med kvalifisert helsepersonell.

Hilsen Lene Sandvik Torgersen

5. Kan dere si noe om de kortvarige episodene av svingninger? Er dette et kjent problem for de med bipolar lidelse? 

Dette vil være veldig individuelt men jeg har hatt god nytte av å lese bøker om bipolare lidelser hva gjelder dette temaet. 

Hilsen Lene F. Jordan-Johannessen

6. Kan dere si noe om fysiske senvirkninger av mani og/eller depresjon? Tenker da spesielt på kognitive vansker.

Jeg kjenner til at både etter en mani og etter en alvorlig depresjon tar det litt tid før de kognitive evnene er tilbake på ens normale nivå. Evnene kan stimuleres ved trening av kognitive ferdigheter, fysisk aktivitet, mental trening og generelle mestringsstrategier. På tross av dette kan det være at man ikke kommer “helt i mål”, blant annet er konsentrasjonsproblemer utbredt blant de med bipolar lidelse. 

Hilsen Cecilie B.

7. Er det slik at en pasient kan bli "varig frisk" og se for seg et liv uten fare for tilbakefall? I så fall, hvordan? 

Jeg tenker at når man har en diagnose som heter bipolar lidelse vil det alltid være forholdsregler man må ta for å leve bra med diagnosen. Gode mestringsstrategier (lært på Mestringskurs hos Bipolarforeningen) og god dialog med pårørende/ behandlere er viktig. Les mer om mestringskurs her.

Hilsen Lene F. Jordan-Johannessen

8. Hva skiller stemningsleie fra humør? Altså: hva er forskjellen? 

Jeg syns denne siden forklarte det med stemningsleie ganske bra og hva som er forskjellen ved forskjellige psykiske lidelser: https://ifightdepression.com/no/for-alle/typer-av-depresjon

Her beskriver de hevet stemningsleie som unormalt oppstemt og beskriver bipolar lidelser sine stemningsleier.

Hilsen Lene F. Jordan-Johannessen

9. Jeg har vært relativt frisk de siste årene, men har en enorm trøtthet i kroppen, som en fatigue. Er det vanlig for bipolare?

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du sier, slik er det også for meg i perioder. etterhvert som jeg har blitt kjent med min egen diagnose har jeg oppdaget at Bipolar Lidelse for min del er mer enn bare depresjon og hypomani, det å fort bli veldig sliten, trøtt og tung i kroppen er iværtfall helt vanlig for meg. selv i stabile perioder merker jeg at jeg ikke klarer å stå i like mye som “alle” andre før det bli for mye til meg både mentalt og fysisk.

Hilsen Lene Sandvik Torgersen

10. Kan dere si noe om fasen mellom topp og bunn? For min del er det den vanskeligste. Jeg opplever mye agitasjon, sinne, angst og frustrasjon, som gjerne går ut over de sosiale relasjonene mine. Er det gjenkjennelig? 

Det tror jeg mange kan kjenne seg igjen i, - for meg gjør stress dette verre. I litteraturen tror jeg det er dette de beskriver som “blandede episoder”. Jeg syns også de er krevende fordi tilsynelatende er alt greit og så er de ikke helt det likevel. Mindfulness og andre stressmestringsstrategier har hjulpet meg her, - i tillegg til å si i fra om at nå er “alt bare surr”.

Hilsen Lene F. Jordan-Johannessen

    

Mestringsstrategier og forebygging

11. Hva mener dere er de viktigste tiltakene for å unngå problematikk når en person er i en manisk fase?

For meg er det viktigste tiltakene en god forebyggingsplan, som bør lages mens man er stabil periode sammen med behandler og pårørende. hos meg inneholder den triggere, forebyggende tiltak, tidlige varslingstegn, hva både jeg, pårørende og behandlere kan gjøre for å forebygge nye episoder. Hvilke tiltak som skal stå i en slik plan er veldig individuelt, men å ha en slik plan har vært veldig viktig for å forebygge nye episoder hos meg. Les mer om forebyggingsplan og stemningsregistrering her. Her kan du også laste ned den planen som jeg bruker.

Hilsen Lene Sandvik Torgersen

12. Jeg har nettopp fått diagnosen, bipolar 2. Jeg har hatt mere depresjoner, to alvorlige siste årene. Har dere «tips» på hvordan dere håndterer dette?

Det viktigste jeg har gjort er å bli kjent med min egen diagnose, finne ut hva jeg trenger i de dårlige periodene og få mine pårørende og behandlere med på dette, finn ut sammen med dem hva jeg trenger i dårlige perioder. Jeg har nå hatt diagnosen i 13 år, men lærer fortsatt nye måter å håndtere diagnosen min på.

Hilsen Lene Sandvik Torgersen

 13. Hvordan håndterer dere svingningene? Jeg har svinget siden 13-14 års alder. Bruker medikamenter i dag, men svinger litt fortsatt.

Det er naturlig at livet svinger, og for bipolare svinger det gjerne litt mer på tross av om man tar medisiner. Håndtering er et vidt begrep, men jeg tenker mestring er stikkordet. Mestringsstrategier snakket Lene Torgersen om i sitt foredrag, og her finner du en oversikt fra Bipolarforeningen. Mestringsplan og mestringsstrategier er ekstra viktige under sykdomsepisoder. Det hjelper for meg også å akseptere at episodene kommer, fokusere på det som har hjulpet meg før i en episode, og fokusere på at jeg kom meg gjennom det dengang. Hva har fungert for deg? Du kjenner etterhvert selv best hvordan du begrenser svingninger og kommer deg best gjennom sykdomsepisoder. Lykke til!

Hilsen Cecilie B.

14. Hvordan kan en balansere bipolar med livet forøvrig? For at den ikke tar for mye plass i hverdagen?

Min erfaring for at bipolar lidelse ikke skal ta for mye plass i hverdagen, så må jeg gi diagnosen den plassen den trenger. Det at jeg har bipolar lidelse gjør at jeg er fullstendig avhengig av faste rutiner, variert og regelmessig kosthold, regelmessig fysisk aktivitet og strenge søvnrutiner, og dette tar jo litt plass i hverdagen, samtidig vil den ta enda mere plass om jeg ikke fyller disse behovene jeg har pga diagnosen.

Hilsen Lene Sandvik Torgersen

    

Diagnose og utredning

15. Hvorfor omtales bipolaritet som en lidelse?

Det har jeg også lurt på og nå prøvde jeg å google litt. De fleste steder står det at “bipolar lidelse er en sykdom som..” Så kanskje det kommer av den enkle grunn at man ofte snakker om psykiske sykdommer som psykiske lidelser og derfor så heter det bipolar lidelse.? Fant ingen andre svar. 

Hilsen Lene F. Jordan-Johannessen

16. Hvordan går man frem hvis man mistenker at man har en bipolar lidelse? 

Viktig å ta kontakt med fastlege og få henvisning til psykolog/ psykiater. Det tar ofte lang tid å få diagnosen bipolar lidelse, - dette fordi det er en kompleks diagnose med store individuelle forskjeller. Viktig å sette ord på hvordan man har det, - og ikke gi seg. Jeg for eksempel fikk beskjed om å “spise lakrisbåter” av min tidligere fastlege.. Hun trodde det var bra for meg. Måtte bytte lege som da gikk grundigere til verks.

Hilsen Lene F. Jordan-Johannessen

17. Hva tenker dere om det å føle at man har blitt feildiagnostisert? Er det vanlig å få feil diagnose og/eller vanlig å føle at man ikke er "bipolar nok"?

Jeg tror mange med bipolar lidelse vil kjenne seg igjen i at de noen ganger føler de er “friske” og ikke egentlig har noen bipolar lidelse. Det er veldig vanlig med lidelsen og det er også litt faren ved den for det er gjerne da det er lett å slutte med medisinen/andre ting som hjelper og tro at det er over. Det er det ikke, og det er viktig å vite at man har fått diagnosen av en grunn og forholde seg til den på en god måte (selv om det ikke alltid er like lett).

Hilsen Lene F. Jordan-Johannessen

Tillegg fra en annen erfaringsekspert:
Mistenker du at du er blitt feildiagnostisert er det best du tar det opp med fastlege/annen fagperson, det er de som har best kunnskap til å finne ut av dette. i og med at vi ikke kan ta en blodprøve eller noe sånt for å finne ut av diagnosen så vil jo feildiagnostisering skje, men samtidig er det viktig å huske at bipolar lidelse er en sykdom som er ulik for alle som har diagnosen. vi har noen fellestrekk, men fordi vi har ulike personligheter og behov og lever ulike liv, vil det derfor være veldig forskjellig fra person til person hvordan man opplever diagnosen.

Hilsen Lene Sandvik Torgersen

18. Kan det være tilfeller hvor en person som opplever humørsvingninger kan ha bedre av å ikke få stilt diagnosen? 

Jeg tenker at om man har bipolar lidelse er det beste å få stilt diagnosen og bli godt kjent med den for å kunne leve med den på en god måte. Jeg ville ikke vært den foruten. Den ga meg klarhet i mye og har gjort det lettere for meg å bli kjent med meg selv. Vi med bipolar lidelse har også vanlige humørsvingninger, - vi kan være triste og energiske uten at det er en bipolar svingning. Jo bedre man blir kjent med sykdommen sin jo bedre kan man leve med den.

Hilsen Lene F. Jordan-Johannessen

19. Kan dere si noe om hvordan man diagnoserer en person med bipolar lidelse, spesielt mtp at det finnes nå mange ulike varianter (like mange som individer som har det, som dere sa)?

For å få en korrekt stilt diagnose må en dessverre bruke litt tid. En diagnose blir stilt utfra hva en forteller selv, det kan også være lurt å få uttalelse fra pårørende. En ser også på tidligere sykdomshistorie. Det finnes mange ulike varianter, MEN en har visse diagnosekriterier som legen undersøker.

Hilsen Tonje F Smith

20. Kan en utvikle bipolar lidelse i ung alder (før 18)? Hvordan ser man at vedkommende har det? Hilsen mor til sønn med diagnostisert aspergers og sosial angst.

Jeg som pårørende har også en sønn som fikk diagnosen asperger og sosial angst da han var 16 år etter mange utredninger hos Bup og vi slo oss til ro med det. Han hadde sine gode og dårlige perioder fram til han var 23 år og ble skikkelig syk og innlagt på DPS. Han fikk da diagnosen Bipolar 1 og Asperger diagnosen ble fjernet. Han går på medisiner nå og fungerer bedre og har også lært mye om lidelsen gjennom bl.a. Bipolarforeningen. Jeg tror at Bipolar lidelsen har vært der i alle fall etter fylte 15, utløst av traumer, og har også hørt om andre som har fått diagnosen før de fylte 18. Det er mange likhetstrekk mellom Asperger og Bipolar lidelse, så jeg vet ikke om du kan se det hvis han ikke har mange maniske episoder. Min hadde mer depresjoner og angst. I alle fall viktig at du ber om ny vurdering og testing hos Bup.

Hilsen Cecilie Finsal

21. Dersom man mistenker at man har bipolar lidelse, men samtidig «mestrer» livet på en ok måte, bør man da likevel be om utredning/hjelp og eventuelt hvorfor (ikke)?

Min første tanke er at det kan være greit å utrede likevel. selv om man mestrer diagnosen og livet bra akkurat nå, kan det være at man ikke alltid vil gjøre det, da er det greit å allerede ha diagnosen på papiret, slik at man raskere kan få den hjelpen man trenger.

Hilsen Lene Sandvik Torgersen

22. Vi har en 17 år gammel gutt som er diagnotisert med ADHD og jeg tror han er Bipolar, men ingen ønsker å se på dette fordi han er for ung. Hva er deres erfaring her? 

Vanskelig spørsmål, men min erfaring er at enten er de for unge eller for gamle til å få diagnoser! Men det er nok stor forskjell på de forskjellige DPS og BUP rundt om i landet. Min sønn fikk ikke Bipolardiagnosen før han ble 23, etter å ha slitt i mange år, og ble skikkelig syk og innlagt. Jeg hører at det er mange det tar lang tid med å finne riktig diagnose på, men det er jo også viktig at det blir brukt god tid for å unngå å få feil diagnose. Min sønn tror han har ADHD i tillegg, og fyller alle kriterier til diagnosen, men får den ikke fordi han er for gammel - 26 år! Vi skal gå videre med den, men prøv å les deg opp og ta kontakt igjen med behandler for å ta det videre. Kan være det blir enklere når han fyller 18 og blir overført til DPS.

Hilsen Cecilie Finsal

23. Kan dere gi noen eksempler på hvorfor dere har fått bipolar lidelse? Og ikke en vanlig depresjonslidelse?

For min del, så er det fordi at i tillegg til depresjoner hadde jeg også flere, tydelige hypomanier som gjorde at diagnosen ble bipolar lidelse og ikke en depresjonslidelse.

Hilsen Lene Sandvik Torgersen

24. Noen ganger har man tilleggsdiagnoser som PTSD. Er det viktig også å få utredet dette? Får man da en annen type behandling?

Jeg har PTSD i tillegg til bipolar lidelse, og for meg har det vært veldig viktig å få utredet PTSD. For meg så trigger PTSD-symptomene hypomanier og depresjoner, så ved å ta tak i PTSDen har jeg også bedre kontroll over den bipolare delen.
Jeg går i traumeterapi pga. PTSD. Om dette er noe du tenker at du har behov for, så ta kontakt med din fastlege eller annen behandler for å få hjelp til dette :)

Hilsen Lene Sandvik Torgersen

    

Pårørende

25. Kan dere si noe om mestringsstrategier for pårørende?

Som pårørende til en som har slitt fra han var 15 og fram til nå som han er 26, så føltes det veldig ensomt i begynnelsen og det tok tid før jeg fant info om psykisk sykdom osv. Og i tillegg skal du ta innover deg at barnet ditt ikke har det bra med den sorg og skyldfølelse det kan innebære. Jeg hadde gode venninner som jeg kunne betro meg til i begynnelsen, men du har jo ikke lyst til å bruke dem opp, så jeg har hatt kontakt med LPP som finnes i de fleste fylker, du har også Veiledningssenteret for pårørende i regi av Sanitetskvinnene som er et gratis tilbud i de flest fylker. Og selvfølgelig Bipolarforeningen som har gitt meg veldig mye som pårørende, både mer info om lidelsen og å kunne snakke med andre pårørende i samme situasjon. Og også snakke med de med lidelsen, for da har jeg lært utrolig mye om hvordan den kan arte seg for mange, og det har også gitt meg en mestring i forhold til lidelsen. For meg har det vært viktig å prøve å ha et så normalt liv som mulig, ha det kjekt med venner, reise litt og å være åpen om lidelsen til familie og venner. Men jeg slapper jo best av hvis jeg vet at han har kjekke planer og jeg kan føle meg trygg på at han har det bra når jeg er borte. Vi har et veldig godt og tett forhold, men alle har ikke det. Sett  grenser på hva du kan tolerere og husk at de er sårbare for stress. Og vi skal jo ikke leve livet for dem, det må de leve selv, så kan vi heller vi være til så god hjelp og støtte som vi makter. 

Hilsen Cecilie Finsal

26. Hvorfor brukes ikke pårørende mer når det gjelder utredning og behandling?

Jeg tror det er ulik praksis i de forskjellige kommunene hvor flinke de er til å involvere de pårørende. Men som jeg har forstått så skal pårørende involveres mer, for det er jo vi som kjenner pasienten og vet hvor skoen trykker, og ser tegn og signaler når ting ikke er som de skal. Helsepersonell har rettslige plikter overfor nærmeste pårørende, regulert av kapittel 3 i Lov om pasient- og brukerrettigheter.

Hilsen Cecilie Finsal

27. Hvordan kan jeg som pårørende (voksen datter) vise at jeg bryr meg om min mamma som har bipolar lidelse, når hun ikke er tilgjengelig?

Fortsett å ta kontakt! selv om hun ikke klarer å ta telefonen, eller svare på meldingen hun sender, så ser hun at du ringer, og hun ser at du sender melding, og akkurat da, er det kanskje ikke mer enn det hun klarer å ta innover seg. Det gjør godt å se at folk tar kontakt, selv om man ikke alltid klarer å vise det. bare fortsett å vis henne at du er der, så tar hun imot hånden du strekker ut når hun er klar for det :)

Hilsen Lene Sandvik Torgersen

28. Hvordan bør en håndtere personer med en slik lidelse på best mulig måte når de er inne i en depresjon eller når fare-tegnene viser seg?

Vanskelig å svare generelt på, men jeg viser gjennom ord og handling at jeg er der for ham uansett hvilken sinnstilstand han er i. Prøver å få ham med på kjekke ting, legge planer om kjekke ting litt fram i tid, så vi har noe å glede oss til. Og å huske på at depresjonen går over, det kan bare ta litt tid, og at vi står sammen til den er over. Vi har også snakket mye om selvmord og konsekvenser av det og si at det aldri er en god løsning, ting blir bedre etterhvert. Vi må bare holde ut den tiden det tar.

Hilsen Cecilie Finsal

29. Hvordan nå inn til en som er på vei nedover som har for vane å stenge de nærmeste ute?

 Jeg husker jeg hørte i podcasten “Pia og psyken” en gang (hun har bipolar lidelse) at hun ville bli snakket til og tatt på. Jeg syns det var fint. Vise at man er tilstede og ikke forvente respons annet enn at man får lov til å være tilstede. Viktig å ikke bli irritert eller frustrert over manglende kommunikasjon, - trygghet og kjærlighet viktig. 

Hilsen Lene F. Jordan-Johannessen

30. Hvordan kan jeg hjelpe min mann som har fått diagnosen, men ikke vil gjøre noe med det fordi han ikke vil snakke om det med meg?

Det er et fint hefte som heter Stemningslidelser fra https://www.hertervigforlag.no/butikk/stemningslidelser/ hvor jeg som pårørende fant mye god info, og kanskje mannen din også kan bla gjennom det og lære litt mer om de forskjellige aspektene av lidelsen. Har hørt om andre pårørende til de med lidelsen at de fornekter at de har diagnosen og ikke vil snakke om den til noen. Har ikke noe godt råd annet enn å være tålmodig og prøve å få ham med på en prat, for dette blir en så viktig del av tilværelsen deres at dere må avklare en del ting, og det må gjøres når han er i greit humør. Sjekk ut forebyggingsplanen til Bipolarforeningen.no og det er også mye bra lesestoff på hjemmesiden deres.

Hilsen Cecilie Finsal

31. Jeg har en god venninne med bipolar. Hvordan kan jeg være en god støtte for henne?

Gjør så godt du kan for å bli kjent med diagnosen hennes, og spør henne hva du kan gjøre for henne. Er det aktuelt for henne å ha med deg i en forebyggingsplan, for eksempel? Eller kanskje hun bare trenger at du kommer innom å tar en kopp kaffe, for å snakke om ting når det er vanskelig, eller bare for å snakke om helt andre ting. Man kan stille opp på så utrolig mange måter, det viktigste er at man snakker sammen og finner ut sammen hva man kan stille opp med.

Hilsen Lene Sandvik Torgersen

     

Alkohol/rusmidler

32. Kan dere si noe om alkohols virkning på de som har bipolar lidelse?

Det er individuelt. Noen tåler det godt, noen tåler det dårligere. Men generelt sett så har alkohol innvirkning på f.eks. søvn, og for noen kan bare små endringer i søvnmønsteret slå ut. Det har også innvirkning på medisin, alkohol kan forsterke eller forminske effekten av medisiner. Personlig så har alkohol blitt noe som skjer svært sjelden. På meg har det en dårlig effekt på søvn, noe som fort utvikler seg til flere netter med dårlig søvn og eg må jobbe for å komme inn i normal rytme igjen.              

Hilsen Tonje F Smith

    

Arbeidsliv / ufør

33. Når man søker ny jobb, burde man fortelle arbeidsgiver om at du har bipolar diagnose? Hvor mye skal man fortelle? Spesielt når depresjonene er mest fremtredende, og slår deg ut.

Vi har hatt det spørsmålet oppe i våre åpne treff, og der er det delt enighet, men de er enige om at de ville sett an arbeidsgiver/kollegaer/arbeidsmiljø før de forteller noe. Noen hadde heller ikke fortalt noe til arbeidsgiver og det gikk helt fint, og at de trivdes veldig godt i jobben gjorde det også enklere å ikke ha mye fravær. Andre hadde fortalt arbeidsgiver som da kunne tilrettelegge i den grad det var mulig. De fleste var enige om at det ikke var smart å ha turnusjobb/nattevakter, men det blir selvfølgelig også individuelt.

Hilsen Cecilie Finsal

34. Hvordan kan en med bipolar 2 være så syk at man blir erklært ufør? Man har jo ikke ustyrlige manier.

Selv om man ved bipolar type 2 ikke har manier, kan både depresjoner og hypomanier være ganske så hemmende. Hypomanier er riktig nok mildere enn mani, men jeg opplever mine hypomanier som noe helt annet enn godt, og noe som hemmer meg fra å fungere normalt i disse periodene. Depresjon kan være like ille på både type 1 og type 2, det er kun de oppstemte periodene som skiller diagnosene, så depresjon hos en person med type 2, kan begrense livskvaliteten like mye som hos en person med type 1.  jeg har type 2 og er 100% ufør. i den perioden jeg jobbet svingte jeg konstant mellom depresjon og hypomani, livet handlet kun om jobb og sykdom, det var ikke plass til noe annet, jeg klarte ikke å fungere godt på jobb eller i privatlivet, sykdommen tok over hele livet mitt når jeg var i arbeidslivet.

Hilsen Lene Sandvik Torgersen

    

Åpenhet

35. Hvordan kan man fortelle de nærmeste om at man har bipolar lidelse? Tenker da på familie , og nære venner? 

Når jeg har fortalt det til mine nærmeste venner, familie, leder osv. har jeg sagt at det er mange forskjellige varianter av bipolar lidelse og andre menneskers erfaringer med oss med bipolar lidelse er veldig forskjellig. Jeg har bedt de spørre meg hvis de lurer på noe mer, i stedet for å spørre andre. Jeg har også da sagt at jeg kan videreformidle spørsmål til de som kjenner “min variant”/ eller at de kan få snakke med noen som kjenner den for å lære mer.

Hilsen Lene F. Jordan-Johannessen

 

36. Hva sier man til folk som “snakker ned” lidelsen når man prøver å være åpen om den? Typ. “ja, men alle svinger jo i humøret”, “det gjelder jo oss alle”? 

Jeg tenker det er greit å slå seg til ro med at ikke alle vil forstå lidelsen vår og at det er greit. Det viktigste er at vi selv kjenner godt til den. La folk bare si det, og så vet vi godt at det er litt mer enn slik. Del mer med de som er nysgjerrig og interessert. Noen ganger bruker folk tid på å forstå, og det gjør vi selv også, - lærer nye ting om lidelsen hele tiden :) 

Hilsen Lene F. Jordan-Johannessen

    

Relasjoner med familie og venner

37. Tips til hvordan man kan komme seg igang igjen sosialt etter man har fått påvist en bipolar lidelse? Har mistet mange av mine venner gjennom årene på grunn av rus å sosial distansering, men fungerer veldig bra ellers i samfunnet med kollegaer etc.

Hei! Du er velkommen til åpne treff i regi av Bipolarforeningen. Håper du finner et treff nærme ditt hjemsted, og at uformelle treff med samtaler med andre i samme situasjon kan være et positivt bidrag til sosialiseringen din. 

Har du noen interesser? Eller noe du har lyst til å lære deg? Har du gamle venner fra før rus-tiden som du kunne tenke deg å ta opp kontakten med? Kanskje noen av disse kan være med på veien din videre?

Velkommen og lykke til!

Hilsen Cecilie B., treffleder

38. Jeg har flere søstre med denne lidelsen. Opplever at  det blir mye sinne når jeg prøver å si imot. Skal vi bare jatte med?

Litt usikker på om jeg tolker spørsmålet riktig, men jeg prøver.
for min del er det siste jeg trenger at noen jatter med meg, jeg har godt av at noen prøver å si imot meg når jeg trenger det. jeg kan bli ganske sint på mannen min, spesielt hvis han påpeker at jeg er deprimert/hypoman før jeg selv har innsett det, men jeg blir sint fordi jeg vet at han har rett. og selv om jeg blir sint, så hører jeg det han sier, jeg bare trenger litt tid på å ta det innover meg.

Hilsen Lene Sandvik Torgersen

39. Det er veldig frustrerende når mannen min med bipolar type 2 legger seg ned på sofaen etter jobb og bare ligger der imens jeg gjør alt med 2 små barn, middag, legging osv men han hjelper ikke til. Hva kan man forvente av han?

Jeg tenker at det er viktig å kommunisere rundt dette. er det diagnosen som gjør at han legger seg på sofaen? isåfall, hvordan kan dere tilrettelegge slik at det blir enklere for han å få til å bidra istedet for å bare havne på sofaen?
Mannen min og jeg har god erfaring med å få veiledning og hjelp av familievernkontoret rundt slik problematikk. ta kontakt med familievernkontoret i din kommune hvis dere ønsker veiledning av dem :)

Hilsen Lene Sandvik Torgersen

40. Hva med graviditet og bipolar type 2? Må en isåfall avslutte medikamentell behandling?

Jeg har Bipolar type 2 og har vært gravid 2 ganger, det har gått helt fint, både for meg og mine barn. Når det kommer til medisinsk behandling under svangerskap så må du ta opp dette med din behandler. Medisinsk behandling er veldig individuelt og det er veldig viktig at man tar eventuelle bekymringer og problemer med kvalifisert helsepersonell.

Hilsen Lene Sandvik Torgersen 

 41. Er det flere som syns at det å være i et forhold er utrolig krevende?

Absolutt! jeg tror det å være i et forhold er krevende, uansett om man har Bipolar lidelse, men at et forhold er mer krevende når man har en psykisk lidelse tror jeg nok du har rett i. for mannen min og meg så har det vært fint at han har blitt inkludert i noe av min behandling, da får vi hjelp til å finne ut hvordan vi sammen skal håndtere diagnosen min og hvordan vi kan unngå at det påvirker forholdet vårt i negativ rettning.

Hilsen Lene Sandvik Torgersen
     

Om bipolarforeningen

Besvart av Nina Antonov, daglig leder i Bipolarforeningen

42. Kan dere si noe om hvordan man blir likeperson og hva det innebærer?

En likeperson i Bipolarforeningen er en frivillig erfaringsekspert som selv har diagnosen bipolar lidelse eller er pårørende. Likepersonene bruker sine egne erfaringer til å bistå andre i en lignende situasjon. Likepersonene i Bipolarforeningen jobber med å arrangere og lede åpne treff, holde erfaringsforedrag, arrangere temakvelder og lede kurs. Bipolarforeningen har også en egen likepersonstjeneste hvor medlemmer kan bestille en 1:1-samtale over telefon. Alle frivillige likepersoner som jobber i foreningens likepersonstjeneste må bestå et likepersonskurs. Hvis du vil bli likeperson i Bipolarforeningen må du fylle ut dette skjemaet. Da tar frivilligkoordinator Tonje kontakt med deg. For tiden søker vi først og fremst likepersoner som vil starte opp og lede åpne treff.

43. Vil det bli mestringskurs i Troms og Finnmark fylke?

Vi har ikke lagt planer for kurs i 2021 enda, men legger ut informasjon om det her så snart det er klart. Ut 2020 holder vi kurs i Bergen og Stavanger.
    

Forskning/fagspørsmål

Spørsmålene under er besvart av Trine Vik Lagerberg, forsker og seksjonsleder i Norsk senter for forskning på mentale lidelser (NORMENT)

44. Kan dere si noe om forskning på arv versus miljø, når det gjelder bipolar lidelse?

Bipolar lidelse er arvelig, men risikoen for å få bipolar lidelse dersom en førstegrads slektning har lidelsen (mor, far, søster, bror) er allikevel bare 10% (mot 1-2% i befolkningen ellers). Man arver ikke selve lidelsen, men en sårbarhet for å utvikle lidelsen, og den oppstår i et komplekst samspill mellom gener og miljø. Det forskes på miljøfaktorer, men det er lite sikker kunnskap enda. Personer som har opplevd traumer i barndommen, og personer som har brukt cannabis (relativt hyppig) har økt risiko for å få bipolar lidelse. Det er også flere andre miljøfaktorer som ser ut til å spille en rolle, som influensa og røyking hos mor i svangerskapet, men vi har for lite forskning til å kunne konkludere enda.

45. Må en av foreldrene ha bipolar lidelse for at man skal kunne ha det selv?

Nei, man kan få bipolar lidelse uten at noen nær slektning som foreldre eller søsken har det. Risikoen er imidlertid større dersom en av foreldrene har bipolar lidelse (10% vs. 1-2% i den generelle befolkningen)

46. Hvordan ser utvikling ut hos barn? Forekommer det før ungdomstid?
Barn/unge som etter hvert utvikler bipolar lidelse har ofte vansker med å regulere følelser/temperament, har mer angst og depressive symptomer, søvnproblemer, og bruker oftere rusmismidler enn andre barn/unge. Disse symptomene er imidlertid vanlig hos mange barn/unge, dvs. ikke særlig presise når det gjelder å forutse om det vil utvikle seg til en bipolar lidelse. Bipolar lidelse kan opptre før puberteten, men dette er svært sjelden, og for de fleste debutereret lidelsen tidlig i tyveårene (vanlig debutalder er 18-25 år). 

47. Er det noe sted hvor jeg kan lese meg litt opp på bipolar lidelse og barn? En nettside? Noe litteratur? Norsk/engelsk?

Det finnes ikke så mye god informasjon på området, men du kan lese og se på kildehenvisningene på RBUPs hjemmesider: https://buphandboka.r-bup.no/no/tilstander/tilstandsgruppe-bipolare-lidelser/oppsummert

48. Hvordan kan jeg klare å skille symptomer på bipolar lidelse og adhd, når jeg har begge deler?

Det er en del "overlapp" i symptomene ved bipolar lidelse og ADHD, og dermed kan det nok være vanskelig for en som har begge deler å skille symptomene fra hverandre. F.eks. kan konsentrasjons/oppmerksomhets-vansker og mye energi forekomme ved begge lidelser. Kun leger og psykologer, helst med spesial-kompetanse på utredning og "differensialdiagnostikk" mellom bipolar lidelse og ADHD kan med ganske god presisjon skille mellom disse to lidelsene. Men veldig enkelt sagt: perioder med depresjon/nedstemthet som varer i to uker eller mer, og perioder der man føler seg oppstemt (dvs. "høy", ovenpå, euforisk) som varer i 4 dager eller mer kan ikke forklares av ADHD. Gjennom å lese om diagnose-kriteriene for begge lidelsene er det nok mulig å lære seg å skille ganske godt på de ulike symptomene.  

Spørsmålet under er besvart av Sofie Ragnhild Aminoff, postdoktor, NORMENT - Norsk senter for forskning på mentale lidelser og TIPS Sør-Øst

49. Jeg har Bipolar2 og ADHD. Kan dere si noe om kombinasjonen?

Det er i seg ikke en uvanlig kombinasjon. Relativt mange som får bipolar lidelse har hatt ADHD som barn, og man regner med at omtrent halvparten har med seg symptomene på ADHD inn i voksen alder. Når det er sagt er det ikke alltid så lett å skjelne mellom symptomer på ADHD og bipolar lidelse, og da særlig bipolar type 2. Som en tommelfingerregel er ADHD noe man har fra barndommen av og som er stabilt, mens bipolar lidelse som regel debuterer senere og er mer episodisk. Håper dette svarte på spørsmålet ditt. Mvh Sofie.

1
11.00-14.00 1. november 2020

Scandic Oslo Airport, Ravinevegen 15, 2060 Gardermoen

4
19.15-21.15 4. november 2020

LINK Oslo, Kirkeveien 61, 0364 Oslo

9
19.30-21.00 9. november 2020

Midjord Bydelshus, Stavanger

10
18.00-20.00 10. november 2020

Bleikemyr bydelshus, Myrullveien 3, 5518 Haugesund, Biblioteket

10
18.00-20.00 10. november 2020

Rådhusgata 12, 4611 Kristiansand, Norge

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPrivacy

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.