Forskning på skriveterapi - James Pennebaker

I boken Linedans – Skriv! Det hjelper! av Ragnhild E. Lindgård og Reidun M. Kolvik skriver de om forskningen til James Pennebaker og om hvordan skriving kan være terapeutisk og ha effekt ikke bare på psyken, men også på menneskers fysiske helse.

Ekspressiv skrivemetode

James Pennebaker er en av dem som startet med store og grundige forskningsstudier og som har forsket på dette feltet i flere tiår. Han er en amerikansk professor i psykologi og studiene hans har vært med på å legge grunnlaget for andres videre studier. Han har også vært med på å utvikle et dataprogram og en metode kalt LIWC. Pennebaker har i tillegg forsket fram noe som han kaller for en ekspressiv skrivemetode, og har kunnet knytte fordeler og ulemper til det å skrive i en terapeutisk sammenheng.

"Becoming healthier through writing"

I James Pennebaker sin bok med den talende tittelen “Opening Up. The healing power of expressing emotions” skriver han: «Hvis du kan få folk til å snakke eller skrive om problemene sine, blir helsen deres bedre» (1997:25). Og det er i kapittelet som heter «Becoming healthier through writing» at han forteller utførlig om hva som ledet til det første store eksperimentet på tidlig 80-tall og hvordan de første studiene ble gjennomført (1997:26ff). 

Det første eksperimentet i Dallas hadde som siktemål å finne ut om det å skrive om traumer kunne ha direkte effekt på immunsystemet. Femti studenter var med i studien og de skrev tjue minutter daglig i fire dager om ett av to emner. Halvparten fikk beskjed om å skrive om sine dypeste tanker og følelser knyttet til et traume, mens den andre halvparten skrev om overfladiske emner. Forskerne tok blodprøver av test­personene dagen før skriving, etter siste skriveøkt og seks uker etter. De fant at de studentene som skrev om sine dypeste tanker og følelser knyttet til traumatiske opplevelser hadde bedre immunforsvar sammenliknet med dem som skrev om overfladiske emner. De fant også ut at selv om effekten var mest uttalt etter den siste dagen med skriving, tenderte den til å fortsette seks uker etter studien. I tillegg til dette fant også forskerne ut at studentenes antall legebesøk gikk ned for dem som skrev om traumer sammenliknet med dem som skrev om trivielle emner (1997:37). 

Økt forståelse av seg selv

Pennebaker konkluderte med at selv om deltakerne opplevde det smertefullt å skrive om traumatiske opplevelser (1997:37), så ga det dem en positiv effekt på lang sikt. Noen måneder etter eksperimentet ble deltakerne bedt om å beskrive med egne ord om skrivingen hadde noen langtidseffekt. Alle som skrev om traume i sin tekst beskrev undersøkelsen i positive vendinger. Og omlag åtti prosent forklarte at de forsto seg selv bedre i ettertid. Her er et eksempel fra en deltaker: «It helped me think about what I felt during those times. I never realized how it affected me before». 

Pennebaker forteller at det siden har blitt gjennomført dusinvis av skriveeksperimenter av forskere verden over. Forskningen viser at det å skrive om emosjonelle omveltninger har forbedret den fysiske og mentale helsen til flere grupper som har vært med i studiene og man har også funnet at det har redusert angst og depresjon og til og med økt karakterene på college-nivå og hjulpet mennesker i nye jobber (1997:40). Skrivemetoden er brukt i ulike forskningsstudier siden det første forsøket i 1986. James Pennebaker kaller skrivemetoden for «the expressive writing method» og i boken redegjør han for fordeler og ulemper ved metoden.

 

Viktig med anonymitet

Anonymitet er viktig i eksperimentene som Pennebaker gjorde i studiene. Han sier at det i mange tilfeller er lurt å holde det du har skrevet for deg selv. Du kan til og med ødelegge det når du er ferdig (selv om mange synes det er vanskelig å gjøre det). Hvis du planlegger å vise det du har skrevet til noen, så kan det påvirke tankesettet ditt mens du skriver. James Pennebaker forteller også hvilke muligheter det er for dem som ikke er glad i å skrive. Mange studier har sammenliknet skriving med å snakke inn på en opptakskassett. Flere studier viser at de to strategiene er sammenliknbare når det gjelder effektivitet. 

Pennebaker minner om at uansett hvilket medium som er mest komfortabelt for deg, mellom å skrive og snakke, vil det å avsløre noe som er veldig privat, kreve litt øvelse, for det kan oppleves litt merkelig og kanskje pinlig. Men ingen evaluerer deg, så bare øv deg. Videre skriver han at å utforske dine dypeste tanker og følelser ikke er et universalmiddel. Hvis du står midt oppi en krise, som død, skilsmisse, eller annen tragedie, vil du ikke føle deg bedre rett etter du har skrevet. Men du vil, derimot, ha en bedre forståelse for følelsene dine, og også for den situasjonen du befinner deg i. Med andre ord, skriving bør gi deg en liten distanse og et perspektiv på livet ditt.

Linedans - Skriv! Det hjelper!

I Linedans – Skriv! Det hjelper! Skriver Ragnhild E. Lindgård og Reidun M. Kolvik mer utfyllende om forskningen til Pennebaker i sin bok og hvis du vil se James Pennebaker fortelle selv om forsøkene og om skrivemetoden som ble brukt i de første forsøkene, kan du se en liten video som ligger på Youtube (lastet opp 24. aug. 2011). Filmen heter «The expressive writing method». Du kan også finne interessant informasjon på James Pennebakers egen hjemme­side.denne nett­siden gir han noen praktiske råd om skriving og helse.

7
17.30-19.30 7. oktober 2020

Oppmøte på Skansen

7
19.15-21.15 7. oktober 2020

LINK Oslo, Kirkeveien 61, 0364 Oslo

8
9.30 8. oktober - 15.00 9. oktober 2020

Scandic Solli Plass

10
13.00-15.00 10. oktober 2020

Cafe "Den gode smak" på Moldetorvet. Vi har booket konferanserommet.

12
19.30-21.00 12. oktober 2020

Midjord Bydelshus, Stavanger

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPrivacy

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.