Cecilie er frivillig i Bipolarforeningen. Da koronakrisen hadde vart i noen uker skrev hun dette fine diktet adressert til familien sin. Kanskje du kjenner deg igjen i noen av tankene og følelsene?
Jeg ønsker ikke deres ekstra respons nå
Jeg tar vare på meg Selv nå
Jeg har blitt Sett. Blitt Hørt
Av dere
Så ikke overøs meg nå
Ikke få meg til å føle meg mer unormal
Jeg er verken manisk eller klinisk deprimert
Og følelsene jeg ikke klarte å håndtere selv - de er Slukket nå
Det jeg trenger nå er å bli behandlet med det jeg fortjener
Av respekt, kjærlighet og omtanke
Som det familiemedlemmet jeg er for dere
I denne utrolig krevende tilværelsen for oss alle
Slik jeg også ønsker å være der for dere.
Sammen.
For det er ikke når jeg er syk jeg har det verst
Det er på Veien dit
Det er når jeg kaver etter en mening med dagene, streber etter å bli sett, savner å kjenne tilhørighet til en gruppe
Og ikke Selv klarer å fylle dette tomrommet
Jeg har en velkjent bipolar lidelse
Jeg vil alltid være den positive, intenst tilstedeværende, engasjerte, morsomme
Og jeg vil alltid være den krevende. Med en sårbarhet for sykdomsepisoder -
Vær med meg på Veien dit - Så jeg aldri Når dit!
Kanskje jeg med min erfaring skal hjelpe Dere på denne veien
For jeg Forstår at dere har en krevende vei med meg
Men la meg slippe til før det renner Over
Kan stikkord som utløser ekstra oppmerksomhet være "Nå har jeg behov for"?
Men ikke bruk opp deres ressurser nå. For det kan være jeg trenger dem i det videre.
Sammen.
Cecilie, 29.03.20
Frivilligsentralen Porsgrunn , Storgata 115, 3921 Porsgrunn
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.